Livet etter skillsmissen

Foto: Einar Aslaksen

Jonny er ute i god tid, Simone er kledelig forsinket mens Kim kommer sist, med en like kledelig motvindssveis.

Bare så lenge det er gøy
– Hvordan var det med det bruddet dere hadde?
– Det spøkte en stund, man trenger å være inspirert, svarer Simone.
Og hinter med det at inspirasjonen var laber en periode. Så gjorde vi ting hver for oss, Jonny og Kim produserte en av høstens mest omtalte utgivelser, This Is Sofian med Sofian, mens Simonega ut sitt soloalbum Last Days And Nights.

– Selv om vi alle var fornøyde med det vi hadde gjorde, fant vi ut at D’Sound var det morsomste vi hadde vært med på. Det funker rett og slett bedre enn alt annet.

– Jeg har alltid følt at vi vil være D’Sound. Men jeg tenkte at dette kunne være kronen på døra da vi tok en pause. Heldigvis trenger man ikke brenne broer selv om man samarbeider med andre i en periode. Og vi visste jo at Simone hadde gått svanger med sin soloplate en stund, fortellerJonny.

– Simone siterer heller Sting: “If you love somebody, set them free” for å beskrive pausen.
– Vi har aldri lovet oss bort til D’Sound for en bestemt tidsperiode. Vi gjør dette bare så lenge det er gøy, og det er det altså fortsatt, legger hun til.

Selv om det å være i band og stadig på veien ikke alltid kan karakteriseres som gøy, er den slitsomme og tyngende delen av turnelivet fort glemt når bandet går på scenen.
– Da legger vi fra oss den tunge ”frakken” og entrer scenen med stor glede, forteller de. Med glede.
– Jeg er ikke klar til å legge fra meg D’Sound før jeg blir kjeppjagd av scenen, skyter Simone inn.

Asia
”Big In Japan” er blitt en klisje, som kan brukes for ofte. D’Sound derimot kan skilte med ”Big In Korea”. Da vi møtte dem var de nylig kommet hjem fra en promoteringstur til den asiatiske halvøya.

– Plata er allerede ute der borte, og vi fikk god respons på det nye materialet vi presenterte for publikum i Korea, sier Kim. Som legger til at et releaseparty foregår på en helt annen måte der enn hjemme i Norge. Annerledes, men ikke nødvendigvis bedre.
– Det som er bedre er at vi får to releasepartyer.

I tillegg til Korea slippes albumet i nabolandene Taiwan og på Filippinene, samt de noe mer nære markedene i Tyskland, Sveits og Østerrike. Men utenrikssatsningen er kostbar og tidkrevende.
– Vi er i veldig stor grad et liveband, sier Simone, og forteller at de bygger seg opp på den klassiske måten – gjennom mange konserter i utlandet.

Men viktigst av alt er de nære ting, og de understreker at Norge er det klart viktigste markedet for D’Sound.

– Vi er veldig takknemlig for den trofaste støtten vi har hos publikum her hjemme. For oss er det en seier å ha overlevd så lenge som vi har gjort. Vi føler oss jo litt alene i Norge, sier Kim.

– Her hjemme skal jo ting helst være litt skjeft, men vår musikk er smoothe på en måte som er uvanlig i Norge.

– Vi får tilbakemelding om at musikken er unik, som så mange andre unike band og musikere, fortsetter Kim.

– Vi vil være dansevennlige, eksperimentelle og er ikke redde for å vise at vi kan spille kjapt og er gode på det vi driver med. Et utsagn alle tre samstemmer i, et samstemt utfall mot janteloven.

– Men viktigst er jo varmen! Kim svarer igjen.

Sort, men ikke ”black”
Mens vi er inne på varmen kommer Kim og Jonny igjen inn på sitt sideprosjekt.
– Vi er veldig inspirert av sort musikk av typen soul og R’n’B. Sofian-platen var morsom å jobbe med, selv om det var noe helt annet.

– Ellers er alle i bandet opptatt av ulik musikk og plukker man fra hverandre låtene finner man masse forskjellige sjangere blandet inn. Vi kunne nok spilt på et hvilket som helst musikalsk arrangement, vi har en evne til å tilpasse musikken vår, sier Kim. Inntil han kommer på at de nok neppe hadde passet inn på black metal-scenen.

Så da er alle advart, med unntak av black metal-folket. For nå legger D’Sound ut på turne i minst et halvt år fremover.
– Jeg gleder meg. ”Gi meg en turnebuss, og jeg er på topp!” (sitat, Simone Larsen).