Ørnen Tek Ikkje Unga – Lett å like, lett å bli lei
Ved første gjennomlytting høres albumet virkelig interessant ut. Noen av de tretten sporene sitter med en gang, og man gleder seg til å bli mer kjent med alle de andre. Og det blir man – ganske fort. Albumet har artige tekster man kan henge med på, sammen med fengende beats og melodi som får hodet til å nikke taktfast mot både høyre og venstre Det tar ikke lang tid før hele Ørnen Tek Ikkje Unga er godt selskap som man gjerne nyter om og om igjen.
Men det er i grunnen ingen god idé. Flertallet av låtene går etter hvert over fra å være spennende og artige til småflaue og kjedelige. Ikke det at tekstene ikke er fengende lenger. Det er imponerende hvordan Klovner I Kamp klarer å rime seg frem til drøye historier om ulike sider av samspillet mellom mann og kvinne. Mange av disse er imidlertid morsomheter som kun har nyhetens interesse.
I likhet med mye humor blir det kjedelig over tid, og man blir i stedet sittende og passe på at ingen andre hører hva som kommer ut av CD-spilleren når en av klovnene forteller at han vil legge dama på senga og dra på ”glattkjøringskurs i ditt nattåpne hus”.
Det er absolutt lyspunkter på Ørnen Tek Ikkje Unga som fortsetter å lyse over tid. Dette er gjerne der klovnene forteller de enkle historiene nær virkeligheten – gjerne en dyster side av den, som i Ronnie & Clyde og Til Våren. Dette er låter som finner tilbake til stemningen fra godlåta Fritt Vilt fra forrige album. Den gang viste Klovner i Kamp at de kunne ”Kunsten å fortelle”. Nå er de blitt litt for glade i å skrøne.