Yes! – Heseblesende miks
Det ni medlemmer sterke bandet Do Me Bad Things fra Croydon i Sør-London er ikke et produsentskapt hitliste-band, for å si det slik. Her mikses åttitallsheavy med søte synthharmonier, skurrende støy, varmende soul og kilende jazzrock. Resultatet er sjangeroverskridende, men dessverre masete og lite dynamisk.
Tenk deg falsettvokalen til Justin Hawkins fra The Darkness over heavyriffene til Van Halen og Black Sabbath mens Scissor Sisters radbrekker gamle soulhits og norske Animal Alpha skriker seg hese. Låtene preges av plutselige sjangerskifter midtveis, og musikken kan derfor ikke sies å være skjematisk.
Liv Ullmann On Drums minner lite om personen Liv Ullmann, men bringer tankene til synthdrevet poprock fra slutten av åttitallet. Faktisk spøker Duran Duran mellom sporene her.
The Song Rides samt åpningssporet Time For Deliverance er umiskjennelig 80-tallsheavy med soulvokal. Best er Do Me Bad Things i den funky Off The Hook og soulhiten What’s Hideous. Her viser bandet at de kan hvis de vil.
Blir bandet litt mindre schizofrent og gir musikken rom til å puste i, er de verdt å lytte til. Nå blir jeg sliten i ørene litt for raskt.