Reasons To Hang Around – Trygt og godt

Minor Majority er en av veteranene blant de bandene «alle» har snakket om dette årtusenet, men som først de to siste årene har kunnet smykke seg med å tilhøre kategorien allemannseie. Heldigvis har de ikke latt suksessen påvirke musikken nevneverdig. Her er nemlig alt som i «gamledager».

Minor Majority var det ukjente bandet som plutselig dukket opp med plata Walking Home From Nicole’s i 2001, og høstet mangt et lovord i mørke kroker rundt om i det ganske land. Man snakket om nydelig melankolia, en sterk stemme og et uvanlig stabilt lydbilde. Vokalist Pål Angelskår ble i visse kretser omtalt som en slags redningsmann for hovedstadens undergrunnspop og ble anbefalt som årets julegave i smale musikksjapper. Alt med god grunn.

Tre plater senere er det ikke mye som er forandret. Bortsett fra at bandet har tatt skrittet ut fra de mørke kjellere og regnes som et av landets største i sin sjanger. Bandet har reist fra festival til festival, og underholdt et solslikkende publikum med sitt mildt sagt melankolske uttrykk. Oppskriften trist musikk med glimt i øyet er tydeligvis noe den norske folkesjela kan like.

Med sitt fjerde album Reasons To Hang Around viser de at de på ingen måte har planer om å forlate sitt lune uttrykk. Med unntak av et par overraskelser som en banjo her og der, og kanskje et noe mer dramatisk lydbilde på enkelte av låtene, holder gjengen seg på matta som de alltid har gjort.

Å trekke frem noen spesielle høydepunkter blir vanskelig, men det er ikke til å komme bort fra at Come Back To Me, som for så vidt allerede må kunne karakteriseres som en slags hit, fortjener sin oppmerksomhet på landets radiokanaler.

Minor Majority har ikke skapt revolusjon. De har derimot skapt trygghet, og sannsynligvis sikret musikken på mange nachspiel i månedene som kommer. Tittelen på plata sier egentlig sitt. Det finnes mange gode grunner til å henge rundt når denne skiva ligger i spilleren.