Angies ut-av-kroppen-show

Foto: Thomas Olsen

Noen kjenner kanskje igjen Angie som den arbeidssky, neglfilende og sytende sekretæren Barbara Brockhaus. Hovedpersonen i hennes forrige show er blitt for en kultfigur å regne, med undergrunnhits som Cosmo Ho og I Don’t Do Dirty Work, Sucka!.

Nå er Angie Reed klar med nytt show og ny plate; XYZ Frequenzy. Og denne gangen beveger hun seg ut av det byråkratiske kontorlandskapet til ett noe mer frodig univers. Ett parallelt univers for å være mer nøyaktig. Panorama møtte Angie på klubben Bastard i Berlin.

– Etter suksessen med Barbara Brockhaus hadde jeg selvsagt lyst å lage ett nytt show. Først tenkte jeg at jeg ville lage noe om en finsk death metal rocker fra Helsinki som vekker døde rockelegender til live, men det ville liksom blitt så kjedelig etter fem minutter, forteller Angie når vi spør hvordan idéen til det nye showet dukket opp.

XYZ Frequency starter som en hvilken som helst konsert. Men plutselig får Angie elektrisk støt, og faller tilsynelatende død om på scenen, hvorpå hun forlater sin egen kropp og dukker opp som en projeksjon på lerretet som dekker scenen.

Men det er ikke hennes tid riktig ennå, så hun sendes tilbake til sin egen kropp, hvorpå hun fungerer som en slags forteller til det som foregår på lerretet bak henne.

Angie har selv animert og laget filmene som ruller over scenen. Og det er en brokete men morsom og visuell historie hun forteller. Hun reiser bl.a. mellom ulike dimensjoner, møter spøkelser og blir bortført av en U.F.O. For å nevne noe.

Og selv om det mest er pur fantasi ser hun ikke bort ifra at det også er mer mellom himmel og jord enn vi tror.

Så spøkelse
– Jeg tror det er mer her i verden enn hva man kan se med det blotte øyet. Folk opplever merkelige fenomener hele tiden. Så jeg tror på andre dimensjoner, og liv i verdensrommet. En gang tror jeg at jeg så et spøkelse på et hotell. Men det er egentlig alt jeg har opplevd selv. Men jeg har en følelse av at det er mer der ute…

Du gjør nesten alt selv. Du har tegnet og animert det som prosjekteres under showet, du har komponert og produsert musikken. Og du er helt alene på scenen. Hvorfor liker du å jobbe alene?
– Det er praktisk. Jeg liker å samarbeide med andre, og det har jeg også gjort mange ganger. Men jeg liker best å jobbe alene. Jeg jobber hjemme og i mitt eget tempo. Og man slipper å være avhengig av andre, og man kommer raskere dit man ønsker å gå rent artistisk.

Angies musikk er mildt sagt eksperimentell, og henter inspirasjon og elementer fra pop, rock og techno. Og det meste derimellom. Og rent personlig har hun en fargerik men også til tider ensom historie, så hun oppdaget raskt sine kreative evner.

– Jeg er halvt amerikaner og italiener, og da jeg var yngre flyttet jeg ofte med familien min. Og da tok det tid å skaffe seg nye venner på de nye stedene. Så jeg har alltid vært flink til å underholde meg selv. Jeg har også alltid syntes det har vært morsomt å prøve nye ting. Og det har alltid vært viktigere å prøve mange ting, fremfor å gjøre noen få ting helt perfekt. Jeg har helt klart gjort ting ut ifra interesse og kjærlighet.

Sin egen sjef
– Det er kjempeviktig å kunne holde på med, og ha frihet til å gjøre de tingene man har lyst til. Og jeg har alltid drevet med kreative ting. Studert kunst, spilt med Stereo Total. Jeg tror ikke jeg kunne hatt en såkalt normal jobb. Da jeg var yngre så jeg at mine og mine venners foreldre gikk på jobber de ikke trivdes i. Jeg husker jeg tenkte at jeg heller ville sulte enn å gjøre en jobb jeg ikke likte.

Du kunne altså aldri jobbet som sekretær?
– Nei, aldri! Hehe. Jeg hadde ikke klart å ta imot ordre fra en dustete sjef. Jeg trives best med å være min egen sjef.

Du har spilt det nye showet rundt om i Tyskland, og London og Paris står nå for tur. Kommer du til Norge også?
– Jeg har kjempelyst å dra dit. Jeg gjorde Barbara Brockhaus på en kvinnefestival i Oslo for noen år siden. Jeg liker Norge og nordmenn kjempegodt. Så jeg kommer gjerne om jeg blir invitert!

NB! Tuba Records gjorde plata XYZ Frequency tilgjengelig i Norge i januar.