Those Were The Days – Tolkninger med sjarmerende vri

På repertoaret finner vi foruten tittelsporet Those Were The Days (Mary Hopkin) blant annet Blowin’ In The Wind (Bob Dylan), Where Do The Children Play (Cat Stevens), Me And Bobby McGee (Kris Kristofferson), Turn, Turn, Turn (The Byrds), If I Were A Carpenter (Tim Hardin) og Imagine (John Lennon). På de fleste sporene har Dolly Parton alliert seg enten med låtenes opphavsmenn- og kvinner, eller gjør dem sammen med andre aktuelle utøvere.

Man kan saktens spørre om dette er en nødvendig utgivelse fra Dolly Parton. Men med hennes karakteristiske og særpregede stemme føles det noe overilt å overse en utgivelse av denne typen når en artist av dette kaliberet ønsker å tolke personlige favoritter fra seksti- og syttitallet i all offentlighet.

Resultatet er da heller ikke overveldende, men likevel står dette tilbake som en plate med både særpreg og spenst som gjør den vel verdt en investering. Spesielt vellykket er arrangementene som tilfører låtene det lille ekstra. De velkjente låtene er pakket inn i country- og/eller bluegrasspregede arrangementer som ikke uventet kler Dollys stemme utrolig godt.

Blant gjesteartistene som bidrar finner vi størrelser som Mary Hopkin, Nickel Creek, Nora Jones, Lee Ann Womack, Yusuf Islam (Cat Stevens), Kris Kristofferson, Tommy James, Alison Krauss, Roger McGuinn, Joe Nichols, Judy Collins og David Foster. De fleste kommer naturligvis noe i skyggen av hovedartisten selv, men bidrar likevel i stor grad til å gi platen et helhetlig løft som den ville ha vært foruten om de ikke hadde vært med. Og spesielt heldig ut kommer Joe Nichols i duett med Dolly på If I Were A Carpenter. De to stemmene står nærmest perfekt i forhold til hverandre, og er det lov å håpe vil det ikke være et dumt valg av Dolly å forsøke å samarbeide tettere med denne karen fremover.

Den forholdsvis nybakte 60-åringen kunne med fordel ha stått bak et noe mer vågalt låtmateriale, for det siste verden trenger er sannsynligvis atter en halvhjertet versjon av Imagine. Men når alt kommer til alt er Those Were The Days likevel en fin dokumentasjon som viser hvordan den ellers så habile låtsnekreren Dolly Parton vektlegger andre låtskriveres materiale ved å tilføre det hele sin sjarmerende og til dels uimotståelige lille vri.