Lantern – Naturlig fortsettelse
For det Padma Newsome-styrte ensemblet har denne gang laget et album som rommer noe i retning av popmusikk. Eller, popmusikk og popmusikk, fru Blom? Clogs er fortsatt et utfordrende og avantgardistisk prosjekt, men det har unektelig blitt snillere siden sist.
Tross det, så overrasker Clogs positivt på sitt fjerde album Lantern. Det er selvsagt ikke snakk om to minutters powerpoplåter, med velrettede refrenger og et effektivt riff i midten, som er greia. Lantern er poppete på Clogs-måten, og det er egentlig en ganske så fin måte å være poppete på.
Mens Stick Music besto av til dels vanskelig tilgjengelige komposisjoner, er de på Lantern mer åpne og frie. Stemningen er mindre formell og arrangementene varmere og vennligere. Det er enkelte innslag av vrikk og vreng i lydbildet, som for eksempel på The Song Of Cricket, Compass og Voisins, men i forhold til tidligere bravader, er dette som å fordøye peanøtter.
Selv om Lantern en ganske annerledes plate, er det ikke vanskelig å kjenne igjen bandet. Hemmeligheten ligger i intensiteten som ligger i fremføringen. Som en luskende og slu katt, med tenner den vet å bruke, er Clogs definisjonen på et progressivt og selvstendig band. Gruppen er på en og samme gang både med og mot popmusikken, en balansegang det er få andre prosjekter som klarer å gjøre uten å tryne stygt.
Det er i det hele tatt ikke noen annet band i dag som ligner på denne kvartetten, og det er noe av grunnen til at det alltid er så flott å høre dem spille.
Clogs står med Lantern tilbake med et album som på en glimrende måte viser deres imponerende utvikling. En plate som noteres som deres mest tilgjengelige og helhetlige til dags dato.