Other People’s Lives – Seniorseier

Ray Davies har et godt grep om låtskriverkunsten, og han klarer fint å håndtere det blue-eyed soul, pop/rock-formatet han har valgt seg på Other People’s Lives. Støtt og stadig på denne meget omfangrike platen, den er over en time lang, dukker det opp melodier med distinkte kvaliteter. Spesielt andre halvdel platen, det vil si fra og med låta The Tourist, er det øyeblikk som setter spor etter seg.

Davies er en glimrende historieforteller, og det er utvilsomt hyggelig å bruke tid sammen med hans karakteristiske stemme. Når denne platen er på sitt beste, som undertegnede mener den er på tittelkuttet Other People’s Lives, er det ikke til å komme unna at gåsehuden melder sin ankomst. En slepen, litt alvorlig melodi, blir spritet opp av herlig jentesang og Ray Davies treffsikre slentrevokal, det gjør noe med et gammelt pophjerte. Den frekke grooven som tråkkes i gang på Over My Head, er også upåklagelig. Det går forholdsvis stille og rolig for seg, men den rocker likevel, bare på fredfullt og listig vis.

Other People’s Lives er derfor en plate med klare kvaliteter, men det savnes likevel noe. Det for eksempel ikke alltid Davies lykkes like godt med å skape nok variasjon i låtene. Noe som innebærer at andelen av sanger som bare surrer og går, uten egentlig å munne ut i noe veldig spennende, er i største laget. Låta After The Fall kan fungere som et eksempel på dette. Det er mange gledelige tendenser, som for eksempel et lag med forførende koring lurende i bakgrunnen, men potensialet blir ikke brukt fullt ut. Bidragene som lider denne skjebnen er på ingen måte dårlige, men de er heller ikke gode nok til å virkelige treffe blink.

Men ser man bort i fra de mindre engasjerende øyeblikkene, er Other People’s Lives en plate med såpass mange kvaliteter, at en sjekk absolutt kan forsvares. Og er man fra før av svak for den mer neddempende utgaven av The Kinks, kan denne platen meget vel være akkurat den du trenger.