Keys To The World – Farefritt farvann

Den opprørske viriliteten fra The Verve-perioden er for lengst borte hos Richard Ashcroft. I mellomtiden har han roet ned mye av den fandenivoldske selvsikkerheten til fordel for et mykere og mer konformt musikalsk uttrykk. Men selv om det kan være behagelig i Ashcrofts selskap, blir det fort litt for trygt på en utgivelse der det ikke er altfor tett mellom de store lytteropplevelsene.

Plata er soloalbum nummer tre fra Ashcroft, som fra før av har gitt ut Human Conditions og solodebuten Alone With Everybody. Sistnevnte album var gjennomgående vakkert gjennomført, om enn ikke genialt. På sitt tredje album har han ikke gjort de store grepene siden sist, og følger opp tidligere lune og melodiøse melodilinjer – og enkelte av de roligste øyeblikkene fungerer relativt godt på plata.

Høydepunktene på Keys To The World blir imidlertid stående igjen som litt for sjeldne oaser på en plate som lider av kunstnerisk tørke. Sett under ett blir dermed dette et album som ikke makter å utmerke seg, og man lar seg ikke rive med i Ashcrofts selskap denne gangen.