Flora In The Darkroom – Mørkets mester

En stødig leverandør av norsk kvalitetsmusikk innfrir igjen. Mannen som skrev musikken til Midnight Choir, Al DeLoner, har sluppet et nytt soloalbum. Han viser igjen sin styrke som låtskriver, denne gangen i en mer rocka innpakkning enn vi er vant med fra denne kanten.

Flora In The Darkroom er nesten like mørk som forgjengeren The Mess Age Is Joy, men den er langt mer gjennomarbeidet og ren i sitt lydbilde. Mens The Mess Age Is Joy var en ren demoskive, har han denne gangen dratt til Tyskland for å spille inn. Han henter hjelp utenfra til både produksjon, låtskriving og instrumenttraktering. Tross dette har han klart å beholde mye av enkelheten, råskapen og ekteheten.

Med DeLoner får man et tykt lag følelser utenpå musikken. Gjerne triste og mørke følelser – presentert på vakreste vis. Det er i hovedsak melankolsk musikk, med noen rocka unntak som fentesporet Killer. Blant de melankolske høydepunktene finner vi Wake Me Up, der han synger duett med Nikki Sudden, og Watertest hvor temaet er hekseprossens lett absurde testmetoder.

Ved siden av låter om hekser og horer er det en hel del annet tekstgørr her. Som i Frankie & Lou, der refrenget lyder: ”Lou Reed’s dick is big and mean / Proper size, a real fucking machine”. Det blir stor fallhøyde når man maler så bred pensel som DeLoner gjør på dette albumet, men han gir alt i satsen og lander med stil.

DeLoners karrakteristiske og klagende stemme virker troverdig, og tekstene er som vanlig verdt et lite studium i seg selv. Liker du artister som Neil Young, Nick Cave, Mark Hollis og The Walkabouts, bør dette albumet sjekkes ut.