Return To Cookie Mountain – Karakter av klassiker

De har lykkes å spille seg inn i årene til mang en musikkjunkie. Spesielt fikk 2004-utgivelsen Desperate Youth, Blood Thirsty Babes musikkinteresserte her på berget til å klemme TV On The Radio til sine kredbevisste bryst. Nå er bandet, som nå teller fem medlemmer, tilbake med nyt album i form av Return To Cookie Mountain .

Return To Cookie Mountain viser et band som har vokst siden debuten fra to år tilbake. Lydbildet er større, mer omfangsrikt, noe som resulterer i at vi blir servert en koloss av lyd. Dersom vi flesker til med en påstand om at alt som var litt shaky på debuten er fjellstøtt og gjennomarbeidet på denne oppfølgeren, er vi alle fall på spor av sannheten. Det er større variasjon i låtene, og gruppen spiller på flere strenger når det kommer til låtstrukturering.

Også når det kommer til å bygge album som en helhet, har gruppen tatt steg i riktig. Hvor rart det enn høres ut, så er det som om TV On The Radio har blitt smartere musikalsk siden førstereisskiva.

Selv om uttrykket som TV On The Radio opererer det i utgangspunktet må plasseres i båsen med alternativ pop/rock, så er det så mye mer enn en samlebås kan romme. De kan sin pop, og de vet hvordan man skal rocke på en egenartet måte.

Resultatet er at de lykkes å gjøre sin helt egne greie. Og det er denne egenheten gruppen med stort hell har videreutviklet på andreplaten. Vekselvis er det de foretar seg bråkete, fullt av trassig leven, men det kan også skjørt, ømt og vakkert. Selv om bandet primært er alvorstynget, er det aldri så mørkt at solskinn og optimisme ikke får komme til overflaten. Med TV On The Radio får vi i pose og sekk, og det er en deal det er dumt å takke nei til.

Stor variasjon, uten at musikken bikker over i å bli ufokusert, er altså hovedårsaken til at Return To Cookie Mountain er en knallsterk plate. Med frensende up-tempo-låter som Wolf Like Me, til forførende dunkle glansnumre som A Method, Was A Lover og Hours, vet du aldri hva som kommer. Det er stadig overraskelser i vente der vokalist Tunde Adebimpe og bandet oppholder seg, og det er derfor er dette en plate som avgjort vil være i tetsjiktet i årslisteracet. Plater med karakter av klassiker er ofte med i det kappløpet.