Arty Party – Festbrems

Hvis man hadde satt Motorpsycho, Audionom og Dinosaur Jr. i et studio, kunne de laget verdens beste plate, eller de kunne laget Arty Party. Det vil si en skive som mangler en hel del på leve opp til forventingene og ambisjonene de respektive medlemmene tok med seg inn i prosjektet.

Nå er ikke det spanske indierockbandet Schwarz et all-star-lag av denne sorten. Men musikken de lager, gir likevel assosiasjoner til en slik musikalsk lapskaus. Hadde de derfor lykkes med å lage flere markante låte, kunne Arty Party blitt veldig god. For bandet er inne på relevante spor, som for eksempel på låtene Hipnohimno, Raining Stars, Droning Forever og Psychotic Hypnotic.

Hipnohimno og Raining Stars er de mest singelpregede bidragene på albumet, men sine liflige gitarlicks og lette stemning. Sensommerlåter av repeatkaliber som gjør det litt lettere å overleve oktoberregnet. Droning Forever er en grovkornet rocker, der det er kakofoni og ståk som er i fokus. Det fungerer ypperlig. Psychotic Hypnotic er, med sine godt over 11 minutter i spilletid, et progbeist som viser hvor sammensatt og bra Schwarz kan låte. Gruppen samler sammen galskap og smarte vendinger til en rød tråd, som følges frem til en endelig og massiv utløsning. Det er en forholdsvis tungt tilgjengelig låt, men den er så avgjort verdt den ekstra innsatsen.

Dessverre er Arty Party, som først nå blir gjort tilgjengelig for oss nordboere gjennom Osito Records, etter å ha blitt sluppet i Spania i 2004, alt i alt for løs i formen. Det blir for få gjennomarbeide låter, og for mye utsvevende materiale. Tittelkuttet Arty Party er for odd for sitt eget beste, den smygende down-tempo-låta Beauty Must Die er like malplassert som den er intetsigende, og 100 % Fun-Free mangler brodd og melodisk appell

Selv om det finnes spennende ting på Arty Party, blir summen av det hele et par hakk for spedt.