Piece Of Paradise – Solid, men ikke noe mer

Denne gangen har Furia reist utenlands og spilt inn Piece Of Paradise i California. Som produsent har de valgt Sylvia Massy som tidligere har gjort solid håndverk for blant annet Tool, Johnny Cash og Lenny Kravitz, som for øvrig har hatt gleden av å ha Furia som oppvarmingsband. Massy har på alle måter gjort en god jobb og foretatt en del spennende arrangements- og produksjonsmessige grep.

Piece Of Paradise består av ti fengende rocklåter med nok pop i utrykket til at de lenge er i stand til å holde på lytterens interesse. Likevel blir albumet skjemmet av det er liten variasjon i tempo og uttrykk.

Låtene glir lett inn i hverandre og albumet kunne vært tjent med en større variasjon uten at Furias særpreg hadde lidd nevneverdig. Det er først på platens sjette låt, Goodbye Sweet Sorrow, med Paul Waaktaar Savoy som vokalist, og senere den vakre og dvelende Maybe, at Furia tråkker utenfor de oppgåtte stier.

Ellers er det mye fint å si om Piece Of Paradise. Her er det både trøkk og friske melodilinjer og ikke minst låter som One By One, singelvalget Piece Of Paradise og allerede nevnte Goodbye Sweet Sorrow og Maybe, gir absolutt mersmak.

Til tross for en viss monotoni og noen låter som ikke helt holder mål, er Piece Of Paradise blitt en solid og over gjennomsnittet god andreplate Det er ingen grunn til å bruke tre år på oppfølgeren. Velkommen tilbake neste år.