Nightfall – Popper opp
Den tidligere Poor Rich Ones–vokalisten, en av landets desidert dyktigste på sitt felt, representerer fortsatt den enkle formen for melankolia. Rett fram uten tekniske krumspring eller noe om og men. Denne gangen har han imidlertid satt mer fart på sakene. Det fungerer til tider godt, mens det andre ganger blir intetsigende, ja til og med kjedelig.
Med Nightfall er han ute som soloartist for fjerde gang, og beviser at han fortsatt er å regne som en stor artist. Da kanskje særlig med de roligste låtene, tittelsporet Nightfall og på avslutningen Passing Through. Høydepunktet på plata har vi hørt før. Take It Easy må trygt kunne regnes som en hit, og var fast innslag på flere av landets større radiokanaler over en lengre periode tidligere i år.
Etter å ha sett mannen på scenen ved flere anledninger er det nesten overraskende at plata ikke imponerer mer. William Hut har bare på de siste årene blitt en stadig mer spennende artist hva konserter angår, og burde derfor ha kunnet gi enda mer enn han gjør i dette tilfele.
Nightfall passerer som en fin plate, men vil neppe bli husket som høydepunktet fra William Huts solokarriere. Neste gang ønsker vi oss litt roligere tempo i svingene.