Fra Arcade Fire brakdebuterte med Funeral i hjemlandet Canada i 2004, og i Europa året etter, har de vokst seg til å bli et av verdens aller mest ettertraktede undergrunnsband. Neon Bible er platen som skal vise at statusen er fortjent. De innfrir forventningene med stor overbevisning.
Det skal noe til å overgå en så til de grader vellykket debut som Funeral, og Neon Bible makter heller ikke å overgå forgjengeren. Det betyr imidlertid ikke at dette er en spesielt svakere utgivelse.
Det som først og fremst mangler på denne er overraskelsesmomentet. Der Arcade Fire på debuten kom seilende inn fra sidelinjen med musikk, arrangementer og ikke minst låter som feide enhver utfordrer av banen, gjør de nå alvor av å etablere seg i toppen for godt. De er ikke lenger et Talking Heads for det nye århundredet, men derimot i ferd med å etablere og finpusse på sitt særegne musikalske uttrykk.
Neon Bible åpner forsiktig, men selvsikkert, med Black Mirror og bygger seg gradvis opp gjennom Keep The Car Running og tittelsporet Neon Bible, før det eksploderer i tredjelåten Intervention. Ikke at dette bidraget er så fryktelig eksplosivt i seg selv, men kanadierne viser muskler med låtskriverkunst på høyt nivå og de serverer her et totalt uimotståelig stykke musikk.
Og nå som listen er lagt, synes intet helt uoppnåelig for Arcade Fire. Herfra og ut treffer de blink med så og si hva de foretar seg. Om ikke det skulle være nok, så innehar Neon Bible, som sin forløper, en umiddelbar styrke som synes å vokse ved hver gjennomlytting. Og sånt blir det jo som kjent bra plater av! Også når vi setter det hele i perspektiv og ser litt lengre enn til neste band som debuterer i kjølvannet av oppskriften til Arcade Fires suksess.
At bandet treffer blink er ikke nødvendigvis ensbetydende med at de gir full pinne hele veien inn til mål. For her finnes både avbalanserte ballader, som Ocean Of Noise og Windowstill, oppkvikkere som The Well And The Lighthouse og (Antichrist Television Blues), til lekende No Cars Go og det underfundige, men storslagne avslutningsnummeret My Body Is A Cage.
Oppsummert er Neon Bible en plate som innfrir og vel så det fra et band som er i ferd med å befeste posisjonen som et av vår tids største navn på undergrunnsfronten. Dette albumet vil også hjelpe dem opp fra undergrunnen slik at de ved neste korsvei garantert vi få et større nedslagsfelt enn det vi til nå har sett.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…