Albumet åpner i god Kaiser Chiefs-tradisjon med fire lystige og utvilsomt catchy godlåter som følger oppskriften som gjorde Employment til en debut som ble lagt merke til gjennom perler som Everyday I Love You Less And Less, Na Na Na Na Naa, Oh My God og I Predict A Riot. Åpningssporet og singelen Ruby er et eksempel på at bandet fremsdeles har det i seg, selv om denne ikke helt kan måle seg med disse.
Keisersjefene serverer videre et knippe noe mer neddempa, men like fullt godkjente poplåter i godt britpop-tradisjon. Love’s Not A Competition (But I’m Winning) fører oss for eksempel ti-tolv år tilbake i tid, da denne sjangeren var på sin høyde og ledet an gjennom band som Pulp og Blur. Spørsmålet som er fristende å stille er om vi virkelig trenger en britpop-revival?
Og slik fortsetter Kaiser Chiefs å tråkke opp igjen gjengrodde stier. De lykkes langt på vei med sin strategi, men bommer på samme tid stygt når de faller for fristelsen å tilby sine lyttere middelmådigheter som My Kind Of Guy, hvor de (Gud forby!) forsøker å gå gode gamle The Jam i næringen. Eller enda verre, når de byr på halvhjertede ballader som Learnt My Lesson Well og Try Your Best. Et format som på ingen måte kler denne ellers så tiltalende gjengen. Disse kommer att på til like etter hverandre mot slutten av platen, før atter en middelmådighet Retirement avrunder det hele, og bidrar til å senke helhetsinntrykket mer enn ønskelig.
Alt i alt ender da Yours Truly, Angry Mob opp som et album med både høydepunkter og nedturer. På sitt beste tangerer de nesten (men bare nesten) det kaliberet som gjorde Kaiser Chiefs til et særdeles friskt pust på den britiske pophimmelen for to år tilbake. Og på sitt verste gir dette inntrykk av at bandet kanskje burde ha gitt seg selv bedre tid til å utvikle seg videre før de igjen kaster seg på karusellen for å utnytte publikumstekket før det forsvinner.
Det er riktig nok så som så med langtidsminnet, men vi hadde neppe glemt Kaiser Chiefs selv om de hadde ventet ytterligere ett år før denne utgivelsen hadde sett dagens lys.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…