Sound Of Silver – Festen er ikke over

Det er ingen tvil om hvem som styrer spakene når Sound Of Silver settes i spilleren for første gang. Åpningssporet Get Innocous! Fortsetter nøyaktig der LCD Soundsystem (platen) slapp. Og dette er bare første indikasjon på at LCD Soundsystem (artisten) ikke har lagt om stilen nevneverdig siden sist.

Men vi skal ikke langt ut i albumet før James Murphy og hans makkere (deriblant Tim Goldsworthy) øser på med enda mer iørefallende låter i krysningspunktet mellom disco og new wave cirka 1980 (pluss-minus) dukker opp som paddehatter på en snor.

Først av disse er Time To Get Away, som ikke står tilbake for noe av det som trådte frem på debuten. Singelen North American Scum avviker ikke fra formatet, og hever LCD Soundsystem ytterligere et hakk opp på kredlisten for velegnede lydspor til et hvilket som helst dansegulv anno 2007.

Og slik fortsetter det – hele platen gjennom. Sound Of Silver er en fest fra ende til annen! Det ene sterke bidraget går over i det neste, og på sitt beste tangerer LCD Soundsystem det ypperste fra artistene som briljerte den alternative scenen i perioden de helt tydelig har latt seg inspirere av. Enten det gjelder sine byveteraner i band som for eksempel Talking Heads og The B-52’s, Patrick Cowley/Sylvester (tydeligst i Us V Them) eller tidlig The Human League (som i Someone Great) og Heaven 17 (spesielt tydelig i tittelsporet Sound Of Silver) fra de britiske øyer. Uten at noen av disse, tross alt ganske så forskjellige artistene, blir enerådende i LCD-uttrykket.

Det synes i det hele tatt som om LCD Soundsystem har finpusset på utrrykket sitt siden sist og bygger det videre opp med enda bedre meloditeft. I alle fall fremstår Sound Of Silver i så måte som en enda bedre plate enn debuten, selv om duoens format kanskje ikke lander med like stor nedslagskraft.