Life In Cartoon Motion – Middelmådig moro
På hiten synger han blant annet om Freddie Mercury, og ikke helt ulikt ham har også Mika en noe rotløs bakgrunn. Født i ustabile Beirut på midten av 80-tallet, måtte familien flytte til Paris pga borgerkrigen før de etter hvert endte opp i London. Mikas debutalbum bærer preg av britisk listemusikk de siste ti årene. Referansene er mange og åpenbare, men det later til at det er Robbie Williams (My Interpretation, Happy Ending) og Scissor Sisters (Love today, Stuck In The Middle) som har hatt størst innflytelse på 23-åringen.
Talentet og låtteften er udiskutabelt tilstede. Likevel spørs det om ikke Mika burde utvist en sterkere selvsensur under prosessen, og luket ut noen sanger og kanskje arrangert andre igjen på en helt annen måte. Førstesingelen Grace Kelly er deilig pompøs, cocky og forvirrende androgyn, men allerede på andresporet sporer han helt av.
Lollipop høres mer ut som en irriterende barneregle enn ironisk distansert naivisme, og blir aldri så morsom som han muligens hadde planer om. I sjangeren Mika har plassert seg er det en hårfin linje mellom det fengende og det irriterende. Han balanserer hele tiden på grensen, men tråkker dessverre flere ganger over på feil side. Love today kan ved første møte oppleves som en potensiell popperle, men avslører seg ved flere gjennomlyttinger som tom og intetsigende.
Relax, Take It Easy er derimot blant de mer vellykkede låtene, der Bronski Beat lurer i kulissene. Balladen Any Other World er heller ikke ueffen, men her fremstår Mika vel teatralsk og pakker låta inn i svulstige strykere og sukkerspinn. Billy Brown er også i søteste laget, men det er likevel ikke til å unngå å nynne med på hans flørt med Elton John.
Begeistringen for Elton John møter vi igjen sammen med dårlig skjult Scissor Sisters-pastisj i Stuck in the middle. Sammen med den uforskammede fengende Grace Kelly beviser den at Mika har talentet, men ikke riktig vet hvordan han skal bruke det. Vi får håpe alderen har overvunnet barnesykdommene før neste plate.
