New Sounds From The Past – Dvask discodans

New Sounds From The Past – Dvask discodans

Syntax-E er et nytt prosjekt som involverer en rekke profilerte navn fra musikk-Norge. Henrik Moy Askildsen og Kim Modalsli er kjernen, de to har også produsert debutalbumet New Sounds From The Past, mens Thom Hell, Henrik Moy Askildsen, Frank Hammersland (Pop Pops), Tom Rudi Torjussen (Jim Stärk) og Tomas Pettersen (King Midas) og Salvador (Darkside Of The Force) bidrar.

Syntax-E er har forsøkt å lage et dansete popalbum. Et slikt man dytter inn i spilleren når helgen setter inn, øl skal drikkes og dansegulv skal erobres. Så langt alt vell. Alle oppegående mennesker liker fest, gøy og låter man kan gnukke og vrikke til. Derfor hadde det vært kjempefint om dette prosjektet hadde laget en plate som fulgte opp etter Splaxxter Watts fantastisk sterke The Shakeout fra i fjor. Slik at Syntax-E kunne blitt nok et band fra moderlandet vi kunne ha blitt glade i og skrytt uhemmet av til fremmede mennesker.

Derfor er det frustrerende at New Sounds From The Past er musikalen om prosjektet som satset høyt og hoppet, for så å smelle fjeset rett i bunnen av et tomt basseng. De overlever, men bare så vidt. For et eller annet sted i prosessen med å lage denne platen, ser det ut til at Syntax-E har glemt å skrive anstendige låter. Låter som faktisk tar dansing på alvor, og ikke bare er definert som dansevennlige fordi de skal være det.

Syntax-E har funnet ut hvor de vil – les: dansegulvet – men de er på langt nær like sikre på hvordan de vil kommer seg dit. Dette fører til at musikken blir en treg blanding av post-Röyksopp-suksess-elektronika, retningsvill disco og ineffektiv pop. Platen varer bare litt over en halv time, men likevel er det den forbausende vanskelig å høre på i ett strekk. Den rommer ganske enkelt for mange selvfølgeligheter og ubetydeligheter til å engasjere.

En og annen rytmisk rykning melder seg på låter som Big Love, The End Is Near og She Would Never Fly, men som beite for danseløver holder det ikke. I alle fall ikke for gulvryttere som nyter en viss rutine.

Med Splaxxter Watts og deres The Shakeout fikk vi et innblikk i hva den nye generasjonen norsk popmusikk kan og bør låte som. Med New Sounds From The Past blir vi minnet på det ikke alltid er like lurt å skotte bakover, når man ønsker å bevege seg fremover. Det ender som oftest med trynings.

Andreas Haslegaard

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.