10 kjappe med El Cuero

Vokalist, gitarist og låtskriver Brynjar Takle Ohr har sammen med resten av americana / country-rock bandet El Cuero nylig sluppet sitt selvtitulerte debutalbum. Dermed var svaret på åpningsspørsmålet vårt av det selvsagte slaget:

– Hvordan har sommeren 2007 vært sett med El Cuero sine øyne?
– Sommeren har vært helt fantastisk! Vi har slapp debutskiva 13. august og fikk gode anmeldelser fra pressa, bl.a. terningkast 5 fra Egon i Nordlys og fra VG. Vi har spilt masse live med El Cuero, samt gjort jobber med Ikke Bare Bare Egil Band Band på Quart, Slottsfjell og Øya-festivalen. Eneste jeg er litt skuffa over er at jeg ikke har fått tid til å skrive så mange nye låter som jeg skulle ha ønska.

– Hva er du aller mest fornøyd med på debutalbumetEl Cuero?
– Ooh… det er jævlig mye. Er jo veldig fornøyd med låtene, utførelsen, lyden osv, osv… egentlig alt. Men hvis jeg må trekke fram én ting må det være at vi, på tross av mye skepsis og sterke protester fra folk rundt oss, fikk pressa igjennom å spille inn skiva 100% live i studio – vokal, soloer…hele greia – og så gjøre protestene til skamme ved å levere så til de grader. Det er jeg veldig stolt over. Spesielt det å skulle spille inn vokal samtidig med at hele bandet spiller, var noe vi måtte gå noen runder på med produsent Ollis. Jeg insisterer til jeg dauer på at resultatet blir aller best når jeg synger og spiller med hele bandet samtidig, fordi det er det som er normalt for meg å gjøre – ikke å stå med hodetelefoner i et lite rom med en mikk og synge setning for setning flere dager etter at kompet ble spilt inn. Og om live-settinga gjør at lyden ikke blir fullt så hi-fi, er det samma faen for meg, det er uansett alltid – ALLTID, følelsen og vibben som er viktigst. Også er jeg jo så klart utrolig fornøyd med coveret!

– Siste plata du kjøpte?
– Kjøpte en liten bunke i går: Lyle Lovett & His Large Band – It’s Not Big It’s Large, Brian Setzer And The Nashvillains – Red, Hot & Live, Youssou N’Dour – Coono Du Rèèr (Nothing’s In Vain) , Willie Nelson – The Troublemaker og The Police – Zenyatta Mondatta. Grunnen til det var at jeg nettopp hadde fått inn honorar fra Verdens Beste Bare Egil, og ikke’no er bedre enn å svi av noen hundrelapper på freske skiver! Prøv sjøl, kids!

– Artister og band vi skal se opp denne høsten?
– Jeg synes egentlig man bør se litt opp for alle artister og band – det er jo mange skumle typer i musikkbransjen. Ellers er jeg nok feil mann å spørre, er jeg redd, i og med at jeg lever i fortida og absolutt ikke følger med på nye strømninger og ”spennende” nykommere. Men som tilsynelatende alle andre i hele verden er jeg veldig spent på Ingrid Olavas skive. Hun lager veldig fine låter, også er hun kanskje verdens beste vokalist på quindesiden, så jeg håper virkelig hun får det til i studio. Og hvis Chrome Dreams II kommer i løpet av høsten, står jubelen i taket.

– Landets beste konsertscene?
-Har jo ikke spilt på alle, men av de jeg har spilt på er Folken i Stavanger og storsalen på Samfundet i Trondheim helt konge. Må vært store scener med diger PA og fett lys, vettu! Skal spille på Rockefeller den 29. september og det har jo vært en liten guttedrøm i mange år, så jeg håper det blir så fett som jeg tror. Veldig fint å være på konsert der, i hvert fall. Sentrum Scene er også et sted jeg ikke har spilt ennå, men som er et jævlig bra sted å være på konsert.

– En historisk artist du gjerne skulle samarbeidet med?
– Å fy faen, det er mange. Du sier ikke noe om de må være døde eller ikke, så da velger jeg fritt. Her må jeg nesten bare ramse opp. Hmmm… Prince skulle med glede fått produsert El Cuero – det hadde nok vært fett! Hound Dog Taylor, Richard Manuel, Gene Vincent, Pete Townsend, Elvis Costello, Keith Richards, Paul Westerberg – så ville jeg gjerne vært Dicky Betts’ erstatter på noen jobber med Allman Brothers i 1971 – videre velger jeg Bruce Hornsby, Ry Cooder, Robert Fripp, Nick Lowe, Son House, også regner med jeg blir gjennomskua kjapt hvis jeg ikke svarer Neil Young, så da må jeg jo bare svare: Neil Young.

– Hvilken diagnose vil du gi norsk countryrock anno 2007?
– 39, 8 i feber, brukket ankel og kraftig øresus. Jeg anbefaler hørselvern, buljong og masse hvile.

– I disse valgtider, hvilket parti i din kommune har den beste politikken for fremme av populærmusikk?
– I min hjemkommune Kristiansund, er det jo bare Dance With A Stranger som er eksponenter for populærmusikk, og de trenger absolutt IKKE penger! Så jeg håper da virkelig ingen partier driver å lefler med populærmusikk. Populærmusikk trenger ikke spenn – det er det den upopulære musikken som gjør. Stem SV – det har jeg gjort i alle år!

– Dersom du kunne satt et musikkpolitisk tema på valgkampagendaen, hva ville det blitt?
– I utgangspunktet mener jeg at band og musikere bør greie seg sjøl. Jeg har ei enorm gjeld fra mine år som ung og idiotisk idealistisk band-desperado, og vet at alt er mulig, bare en spøtter i spenn sjøl. Penger finnes i bøtter og spann, vettu: Lån i banken…stjæl…pant flasker…gjør hva som helst – bare ikke klag! Sur, gammal grinebiter? Oooo ja! Samtidig er det jo en annen sak med folk som driver rockeklubber, livescener, festivaler osv rundt omkring i landet. Det er jo alltid noen som trenger spenn i kulturfloraen, og hvis grunnene er gode nok bør de få det. Også skulle det bare mangle at for folk som tjener under 150,000,- i året, skulle sluppet å betale skatt – det gjelder jo nesten samtlige av våre musikkvenner. Ellers sier jeg bare som før: stem SV!

– Trond Giske – friend or foe?
– Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til at noen i omgangskretsen til Märtha og Ari kan ha noe godt i sinne, men i sommer har jeg jo sett han sjøl på flere festivaler i festivalstøvla sine, så da er det kanskje håp likevel? Tror nok han er typen til å gå med et lite middagsservise i magan han også, og jeg tror nok vi bare har sett begynnelsen på et langt liv i ukebladene. Han er uansett en milliard ganger bedre enn Valgerd Svarstad Edru Pudding Haugland, så jeg sier ”Friend” – under sterk tvil.

Siden vårt første spørsmål hadde et opplagt svar, ville vi ikke være vanskeligere med avslutningen:
– Hvis du skal nevne en grunn til at leserne bør kjøpe El Cuero, hva blir det?
– Fordi det kanskje er den beste debutskiva i Norsk rocks historie.