Shadows Of The Sun – Hedensk kveldsmesse
Det har blitt skrevet mye om Ulvers fortid som ett av landets fremste black metal-band. Nå skal vi ikke gjenta hele historien her, men kun konstatere at bandet i dag fremstår roligere og mer harmoniske enn noensinne. Det betyr imidlertid ikke at Kristoffer Rygg og hans mannskap har blitt mindre dystre med årene.
Snarere tvert imot, for Ulvers nye musikalske bidrag Shadows of the Sun har blitt en mørk, mørk plate. Et ytterst neddempet lydbilde med innslag av elektronika, blåsere og behagelig koring sørger for en nærmest sakral stemning. Sporene glir ubemerket over i hverandre, mens Ryggs karakteristiske stemme messer mystisk mørk lyrikk.
En aldeles nydelig versjon av Black Sabbaths Solitude legger listen høyt for fremtidige coverlåter, mens åpningstrioen Eon, All the Love og Like Music imponerer med foruroligende tristesse.
I likhet med Blood Inside (2005) og Perdition City (2001) nytes albumet best i horisontal stilling, og med et godt sett hodetelefoner. Faren for å sovne underveis er absolutt tilstede. Likeså faren for å våkne av et påfølgende mareritt. Shadows of the Sun er ikke midre enn ett av årets beste album.