The Black And White Album – Pene i tøyet
Hjelp til å fornye seg – uten at de helt har lykkes – har The Hives hentet utenfor hjemlandets grenser. På produsentsiden har de innhentet vennetjenester fra folk som Neptunes-stjernen Pharrell Williams, Dennis Herring (Modest Mouse) og Jacknife Lee (Bloc Party) og gitt den karekteristiske Hives-lyden en liten vri her og der. Kanskje aller mest i funkforsøket T.H.E.H.I.V.E.S
Svenskene gir oss atter en gang et album med bredbeint og dansevennlig garagerock iblandet detaljer fra britisk og amerikansk new wave fra tidlig åttitall. Og som alle andre band som liksom skulle redde rocken ved inngangen til 2000-tallet så låter det spenstig nok, men ikke uvettes spennende i lengden.
Ellers er det mye rart på The Black And White Album. Værst er kanskje låten A Stroll Through Hive Manor Corridors som med sitt sure orgelspill og totalt ukledelige melodilinje er det nærmeste man kommer en ren katastrofe på bandets fjerde langspiller. Ellers mangler de helt store låtene her. En ny Hate To Say I Told You So finnes ikke, nærmest kommer de på åpningslåten og førstesingelen Tick Tick Boom som det oser fylledans på dansegulvet av. Ellers får Well All Right og allerede nevnte T.H.E.H.I.V.E.S. tommelen opp på et album som ellers preges av for mange middelmådigheter.
I så måte kan det se ut som om låtkvaliteten har måtte vike i jakten på den perfekte dressen. For pene i tøyet er de fremdeles.