This Is Who I Am – God, men intet geni

Debuten til vidunderbarnet og svenskenes nye stjerneskudd er endelig klar for utgivelse i Norge, etter at den har gått sin seiersgang i Sverige med i all hovedsak glimrende kritikker. Salem Al Fakir er oppvokst i Stockholm med syrisk far og svensk mor. Han var i tidlig alder et såkalt vidunderbarn og turnerte Russland som tolvåring med fiolinen og pianoet sitt. Nå er han altså blitt 26 år og debuterer på plate med This Is Who I Am.

Salem Al Fakiri er tydelig glad i soul- og popmusikk fra syttitallet, for på debuten finner man spor av storheter som Stevie Wonder, Marvin Gaye, Prince og discofunkerne Earth, Wind And Fire. I tillegg er det rikelig av smak av inspirasjonskilder av nyere helter som for eksempel John Legend. Noen ganger lar han seg bare inspirere av disse navnene mens andre gang er det på grensen til plagiering (og parodiering).

Videre har unge Al Fakiri tatt enkelte dypdykk ned i progrocken og symforocken og iblandet soulen elementer hentet fra band som folkproggerne Jethro Tull og den symfoniske popen til Electric Light Orchetstra. Med varierende hell må det være lov å legge til.

Salem Al Fakiri er en dyktig låtskriver – eksempler finnes det nok av på debuten. Men han bør absolutt lære seg kunsten å begrense seg. Her finnes det ideer og lydcollager han godt kunne latt være å ta med. Al Fakiri har i tillegg en behagelig stemme og en dyktig musiker som skriver og fremfører myk og behagelig soulpop som for eksempel på This Is Who I Am, Tell Me, Dream Girlog Good Song.

This Is Who I Am er blitt en høyst varierende plate både når det gjelder stilarter og kvalitet. På det beste er Salem Al Fakir en dyktig soulartist med et godt øre til gamle mestere innen faget. På det verste er han bare et musikalsk rotehode som mangler begrensningens kunst.