The Orchard – Slepen soul

The Orchard – Slepen soul

28-årige Lizz Wright fra Georgia, men nå bosatt i Los Angeles, har opparbeidet seg et navn i statene og på det europeiske kontinent med sin jazzbaserte soul med fine innslag av gospel og blues. Hun har tidligere utgitt to album, Salt (2003) og Dreaming Wide Awake (2005) til stort sett overveldende kritikker og topp ti plasseringer på Billboards jazzlister.

The Orchard er altså den talentfulle sangerinnens tredje utgivelse og legger seg tett opp til hennes foregående utgivelser. Det er fremdeles snakk om soul med jazztilnærmelser og små stikk til både gospel og blues. Hun synger som en gudinne og de enkle arrangementene og musikere, som blant andre teller navn som Joey Burns og John Convertino fra Calexico og Larry Campbell (Bob Dylan), yter henne stort sett full rettferdighet. Låtmaterialet, som hun i all hovedsak har skrevet selv sammen med et knippe låtskrivere som Toshi Reagon og velrenommerte John Leventahl (Shawn Colvin, Mary Chapin Carpenter), ligger godt over gjennomsnittet. I tillegg kompletterer hun spillelisten med materiale fra Ike Turner og Led Zeppelin(!).

Hun begynner det hele med den enkle men effektive gospelbluesen Coming Home og følger opp med organiske My Heart og den suggerende og spretne bluesen I Idolize You, skrevet av Ike Turner og tidligere fremført av blant andre Ike & Tina Turner. Men så skjærer det seg litt for unge Lizz Wright. Et par av melodiene i platens midtparti har en lite kledelig poptilnærming, samt at et par seige akustiskbaserte jazznumre virker litt for stillestående. Disse låtene er hun ikke er like heldig med. De er ikke direkte dårlige, men bryter litt med det hun tidligere har servert. Teften for de rette stemningene forsvinner gradvis og mangelen på sterke melodier blir bare reddet av Wrights kraftige og innsmigrende stemmeprakt.

Det tar seg heldigvis opp med en neddempet og var (og annerledes) tolkning av Led Zeppelins fine Thank You (fra bandets andre album, Led Zeppelin II, utgitt i 1969). Hun gir oss også en bonuslåt i form av som tidligere er gjort av Patsy Cline og som avslutter det hele på en verdig måte.

Takket være Lizz Wrights nydelige og kraftfulle stemme er The Orchard blitt en flott lytteropplevelse.

Dagfinn Bergesen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.