Another Country – Bra, om enn litt for tamt

Tift Merritt forrige utgivelse, den suverene Tambourine fra 2004, viste en artist som hadde like mye soul og rockrøtter i seg som country og hennes like suverene konsert under Bergenfest i 2006 står fremdeles frem som en av de mest energiske konsertene undertegnede har bivånet.

På Another Country har hun roet seg ned en smule, men leverer fremdeles finfin country, men soulnerven og rocktilløpene er ikke like hjertelig tilstede på tredjealbumet. Selv om hun glimter til på Something To Me og Broken er det tydelig at hun har lagt seg til et roligere løp på de elleve låtene som utgjør Another Country. Som produsent har hun valgt seg George Drakoulias som også gjorde store ting på Tambourine og som for de fleste er kjent som produsent for The Jayhawks, The Black Crowes og våre egne Madrugada. Det betyr at lydbildet er passelig retro og organisk, noe som var mer tydelig på forgjengeren enn på hennes siste utgivelse.

Tift Merritt hat tatt i bruk sitt faste backingband med bassisten Jay Brown og gitarist Doug Pettibone i spissen og spedd på med navn som Charlie Sexton, Patrick Warren og Danny Eisenberg. De gjør selvsagt ikke skam på verken seg selv eller andre og gir fin næring til Tifts pene og i overkant rene stemme.

Selv om Another Country er hakket slappere enn Tift Merritt anno 2004 er det på ingen måte noe dårlig plate Tift har utgitt. Men de i overkant søte og strømlinjeformete låtene som hun har skrevet blir litt for tamme og yter henne ikke full rettferdighet. Best er hun når hun får litt større spillerom som for eksempel på den sugende Tell Me Something True med en smittende og energisk hornseksjon. Ellers låter det friskt av Morning Is My Destination samt de allerede nevnte Something To Me og Broken. I tillegg er den vare og nedpå Another Country verdt å nevne i positive ordelag.

Alt i alt er Another Country en mer enn verdig nok tilvekst til Tifts etter hvert imponerende katalog.