Konk – Middelmådig

Badebyen Brightons store sønner The Kooks albumdebuterte høsten 2006 med Inside In/ Inside Out og leverte tidvis frisk og flott pop. Oppfølgeren Konk følger omtrent den samme oppskriften, men en eller annen gang under innspillingen må bandet ha glemt å skrive låter.

Det hele begynner utmerket med elegant gitardominert popmusikk som egentlig ikke er noe annet enn en slags videreforedling av britpopen slik vi husker den fra begynnelsen av nittitallet. Det vil si treminutters popsnutter, fengende og refrengsterke, men ikke spesielt oppfinnsomme eller nytenkende. Og det er i grunnen helt greit, det. Noen ganger er det enkleste det beste og på åpningslåten See The Sun og singelen og albumets beste spor, Always Where I Need To Be, fungerer det aldeles utmerket. Her er det fengende refrenger, håndklapp, allsangtendenser og andre detaljer man blir i godt pophumør av. Men så virker det som om kreativiteten og energien tar fullstendig slutt. I stedet setter likegyldigheten og trettheten inn. Og det allerede før vi har nådd halvveis på andreplaten. Låtene, som de begredelige Mr. Maker, Love It All og den i overkant trivielle Shine On, er rett og slett drepende kjedelige. Og slik skal da popmusikk ikke være?

Det dukker riktignok opp noen gode anslag i form av noen låter som virker kvikke og såpass oppegående, at de redder noe av bandets ære. Do You Wanna, Sway og Down To The Market får tommelen opp(sistnevnte bare så vidt) og redder med et nødskrik i land en treer i karakterboken. Men britisk pop selger fremdeles godt nok til at de unge jyplingene fra badebyen neppe trenger å være bekymret for å ikke ha til salt i grauten. Så konk går de vel neppe med det første.