E=MC2 – Intet nytt å melde
Det er slett ikke dårlig det Mariah Carey presterer på E=MC2. Hun holder fremdeles på med lettfattelig og dansevennlig myk soulpop og R’n’B, og hun har fremdeles sin pene og teknisk rene stemme inntakt. Hun omgir seg med de rette produsentene og låtskriverne, blant andre våre egne hitmaskiner, Stargate. Men det er lite nytt å hente på hennes første album siden
The Emancipation Of Mimi fra 2005. Det er glatte og kattemyke soulballader og dansbare poplåter om hverandre, som er greie nok, men som ikke byr på all verdens motstand og nytenkning.
Albumet har sin største styrke i jevnheten på materialet og Mariahs stemmeprakt. Det er få klare høydepunkter, nærmest kommer hun på singelvalget Touch My Body, den småfriske åpningslåten Migrate og I’m That Chick som Stargate har skrevet og produsert. Ellers er albumet fylt opp med låter som har vanskelig med å feste seg oss undertegnede og som glir ubekymret inn det ene øret og ut det andre.
På plussiden må det også legges til at hun har lagt bort den verste vokale akrobatikken og heller satset på å synge i stedet for å ”briefe” seg igjennom en hel plate. Og derfor blir det ikke uutholdelig å høre på Mariah. E=MC2 er slik Mariah Carey alltid har fremstått- en artist som aldri blir direkte dårlig, men som sjelden imponerer.