Storslått metalshow

( Mayhem Tour, Oslo Spektrum, Oslo – mandag 10. november 2008)
Foto: Bilder tatt fra tidligere konserter

Mayhem Tour nådde Norge denne uken. Children of Bodom, Machine Head og selveste Slipknot trakk mange tusen metalfans til Oslo Spektrum, til det som skulle bli en av årets beste konsertopplevelser.

Children of Bodom

Nedturen
Children of Bodom
Først ut var det finske metalbandet Children of Bodom, frontet av vokalist Alexi Laiho.

Publikum ble servert en stor dose moderne deathmetal, der det ikke er stor forskjell fra hva vi kan høre fra de fleste nye metalband. Det er bare synd at de kommer med middelmådige låter hele veien. Men låter som Angels Don’t Kill og In Your Face var nok tilstrekkelig til å gjøre de få fansene fornøyd.

Machine Head

Oppturen
Machine Head
Sist Machine Head spilte i Norge var på Quart-festival i 2007, etter utgivelsen av The Blackening samme år. Og endelig var de igjen på plass i Oslo.

Åpningslåten Clenching The Fists of Dissent skulle bli representativ for hvordan bandet fremsto på denne metaldagen. Hardt, tøft og høyt. Og bandet kommer med en dynamikk i låtene som får selveste Metallica til å heve øyebrynene.

Låtene holdt et jevnt høyt nivå, og dobbeltpedalene til Dave McClain fikk kjørt seg kraftig på de raske partiene. Etter låter som Imperium, Halo og Old står Spektrum i fyr og flammer. Det absolutte høydepunktet kommer på slutten, når amerikanerne drar i gang Davidan.

Slipknot

Slipknot
Lykken var total blant publikum når Slipknot entret scenen. Kveldens høydepunkt var et utrolig adrenalinkick, bestående av høy energi og aggresjon fra både publikum og de ni bandmedlemmene. Lyden var også suveren under konserten.

Vi ble servert stramt arrangerte låter, med genial balansegang mellom det melodiske og det kraftfulle. Her er et band som virkelig har funnet det musikalske g-punktet i metal. Og det går fort for seg fra Joey Jordison bak trommene!

Med det nye albumet All Hope is Gone i bagasjen, var det Dead Memories og Psychosocial som sto på spillelisten fra albumet. Sangene gikk som en drøm, men det kunne godt ha vært flere. Med klassikere som Prosthetics og Only One, fikk ihvertfall en hinkende DJ nok å gjøre.

Publikumsfavoritter som Before I Forget og Duality beviser at bandet kan gjøre låter med melodiske elementer om til hardtslående metalklassikere. Det varierte låtmaterialet satt som et skudd, og det var mer enn nok til å glede fansen.

Og husk til neste gang: Jump The Fuck Up!