Dulcima – Skakt og storslått

Godt under et år etter debutalbumet The Fragile State of Inbetween er Rhys Marsh klar med oppfølgeren. Også Dulcima er spilt inn sammen med The Autumn Ghost, som består av de fast medlemmene Jo Fougner Skaansar og Takashi Mori, der sistnevnte også spiller med Marsh i Unit. I tillegg har han blant annet fått med Ketil Einarsen fra Jaga Jazzist, og dette samarbeidet bærer frukter på det vakkert orkestrerte albumet.

Allerede på førstesporet, In the Afterglow, hører vi en forkjærlighet for ambisiøs, skakk, ambivalent lyd som bryter suverent med vers-refereng-formelen som litt for mange norske artister følger slavisk. Sporet er mektig, nesten overveldende, og vokser seg bedre for hver gjennomlytting.

Mister Marsh er en herre som ikke viker tilbake for å krydre musikken sin med litt drama og storslått føleri – han er ikke redd for å male med en bred pensel på et stort lerret. På mange måter minner han om Jeff Buckley på sitt mest eksperimentelle (les:ikke Cohen-covring). På sporet In Dark, in Light glir det hele gradvis over i en slags rockeopera – eller rettere sagt en rockeopera fremført av Motorpsycho og, nettopp, Jaga Jazzist.

Av og til kan platen bli i overkant langtekkelig og dronete, som på den orientalmystiske, insisterende Nine Times Beautiful, men Marsh henter seg inn på mer nedstrippete spor som The Safety of All You Know og Divide in Silence. Her fremviser han en kjølig pompøsminimalisme som minner om både Eric Matthews, The Divine Comedy og vår egen Magnet. Rhys Marsh sikter seg ikke akkurat inn mot P4-listen, og velsigne ham for det.

PS: Dulcima slippes 5. oktober.