Scratch My Back – Gabriels helter

Gabriel var som del fleste vet den første vokalisten i det daværende progbandet Genesis, men hoppet av i 1975 for å begi seg ut på en solokarriere med mange kunsteriske – og etter hvert også kommersielle – høydepunkter. Produktivitet har likevel aldri vært britens fremste fortrinn, og etter supersuksessen med So i 1986 har mannen faktisk bare utgitt to ordinære studioplater under eget navn; Us i 1992 og Up i 2002. Om vi ser bort fra filmmusikk, konsertplater, bestillingsverk og samlealbum er coveralbumet Scratch My Back faktisk bare Gabriels åttende utgivelse på 35 år.

Nå har Peter Gabriel likevel ikke ligget på latsiden. Allerede på slutten av 80-tallet stiftet han Real World Records, en platelabel som har vært delaktig i å få musikk fra alle verdenshjørner inn på vestlige markeder. Tilsynelatende en overraskende vending fra en artist som på den tiden var et gjennomgangsnavn på kommersielle musikklister og radiostasjoner i Europa og USA, men inspirasjonen fra den såkalte verdensmusikken er svært tydlig på de fleste av Gabriels album.

Og siden vi har vært nokså sulteforet på Peter Gabriel-album, sier vi ja takk selv til et coveralbum – i alle fall når det er såpass sterkt. Velkjente Heroes, av like velkjente David Bowie, starter nesten umerkbart – en nedstrippet versjon der Gabriel nærmest hvisker vokalen over et smakfullt strykerarrangement. Før intensiteten gradvis økes – sender tankene i retning Red Rain og andre Gabriel-låter fra velmaktsdagene. Låter som Paul Simons The Boy in the Bubble og Talking Heads’ Listening Wind tilføres en ny verdighet og sårhet – og minner oss om at Surrey-fødte Gabriel ikke tar lett på oppgaven, slik han alltid legger mye tanke og engasjement i det han gjør. Versjonen av I Think it’s Gonna Rain Today er på mange måter flottere enn Randy Newmans original, selv om det skal påpekes at de to fremføringene har mange likhetstrekk.

Gabriel klarer imidlertid å ikke tilføre noe nytt til Book of Love, selv om han skal ha ros for å hente opp denne perlen av en låt fra skattekammeret til The Magnetic Fields – neppe noe kjent navn for mange av Gabriels fans. Knepet med å ta ned tempoet på låtene som covres fungerer ikke her, da originalversjonen av Book of Love, som de fleste av The Magnetic Fields låter på platen 69 Love Songs, beveger seg i et nesten søvngjengeraktig tempo fra før. Vi stusser også litt over at Gabriel har holdt worldmusikken helt unna dette prosjektet, noe som kunne bidratt til å skape litt mer kontrast og variasjon i disse 12 tolkningene. En annen liten skuffelse er at coveren av Vampire Weekend-låten Cape Cod Kwassa Kwassa, som Gabriel nylig har spilt inn med Hot Chip, ikke ble funnet verdig en plass på platen. Å høre Peter Gabriel synge en låt fra et band som skylder såpass mye av sin afropoplyd til nettopp ham, kunne bidratt til å gi dette coveralbumet en dypere mening, følelsen av en sirkel som sluttes. Men bevares, Scratch My Back er en fin-fin plate, og blir helt sikkert en vinner på musikkquizer over det ganske land de nærmeste årene.