En diamant i Øya-programmet

Frannz Club, Berlin, 4. Juni 2010
Foto: Thomas Olsen, www.berlinkontoret.no

Som hun selv poengterer i låta Hollywood må Marina tåle sammenligning med en hel drøss kvinnelige kolleger. Ja, hun kan høres ut som Shakira, ligne litt på Catherine Zeta, men at Marina står støtt på egne musikalske og stilmessige ben er det ingen tvil om etter å ha sett henne på scenen.

I klumpete sko og glitrende bukser kommer hun vaglende inn på scenen og messer ”blah, blah, blah”, i refrenget til Girls, gjemt bak overdimensjonerte solbriller. Fjortisjentene på første rad, som har laget pappdiamanter de holder høyt i lufta, hikster av lykke.

Før Marina og bandet kom på scenen ble lokalet varmet opp med Black Eyed Peas, Lady Gaga, La Roux og Kesha over høytalerne. ”Fritidsklubb” noterte jeg på blokka før konsertstart. Men Marina and the Diamonds er ellevillt fengende, og konserten holdt samme høye tempo som oppvarminga, samtidig som Marina mildt sagt er hakket mer jordnær enn Gaga, og en million ganger mer talentfull enn Kesha.
Kommers og kred, Marina kan gjøre alle til lags. Det er et kunststykke i seg selv.

Den walisisk-greske artisten beveger seg som en katt over scenen, håret danser dramatisk i kastene fra Marinas egen lille vindmaskin. Hun er både snill og vill på en og samme gang. Det er ingen tvil om at låtene baserer seg på egne erfaringer, jeg tror på hvert eneste ord hun synger.

Og når det kommer til de slitte sammenligningene må jeg innrømme at Tori Amos dukker opp som en luftspeiling når Marina setter seg ved tangentene på Numb, og tankene går videre til Kate Bush når hun skifter til flagrende gevanter og gjør sine teatralske dansetrinn til Mowglis Road.

Taket løfter seg når hun kaster ut I am not a Robot allerede som fjerde låt. Allsangen runger også på Obsessions og Hollywood. Og for å fylle en time slenger hun på en coverversjon av 3OH!3s Starrstrukk som ekstranummer. Kort og godt. Men slik er det når man bare har ett album i baggasjen.

At hun spiller på et sted som Frannz Club, på størrelse med John Dee i Oslo, overrasker. Men det ser jo bra ut på papiret at hennes første Europaturne var utsolgt flere uker i forveien. I Berlin var det ihvertfall ingen problemer å få solgt de 400 billettene.

– Da jeg startet Marina and the Diamonds for fem år siden var det ikke bare en drøm om å bli popstjerne, men jeg ville starte en bevegelse. Når man skriver poplåter kan man jo like gjerne gjøre det om ting som betyr noe, sa Marina fra scenen.

Fredag 13. august skal Marina Lambrini Diamandi prøve å bevege det norske Øya-publikummet. Du vil la deg rive med, jeg lover!

Spilleliste: Girls, Seventeen, The Outsider, I am not a Robot, Oh No!, Numb, Obsessions, Rootless, Hollywood, Shampain, Are You Satisfied, Guilty, Starrstrukk, Mowgli’s Road