I Am A Star – Kommende stjerner?

Zoo Lounge er neppe det mest hippe som finnes av band, men de klarer seg i grunnen bra på debuten I Am A Star. Med sine klare referanser til band som The Beatles, Shocking Blue, Jefferson Airplane og Neil Young er det klart og tydelig at de rent musikalsk befinner seg solid plantet med føttene på seksti- og syttitallet.

Nå har da medlemmene også lang fartstid i diverse rock- og bluesband og i Sarah Nebel har de en strålende vokalist som i 2008 gav ut det kritikerroste albumet Great White som fikk spilletid og vel så det på diverse radiostasjoner. Det høres at disse karene med Per Øyvind Stene (Home Groan) og Ricky Normark, samt nevnte Sarah Nebel i spissen, har spilt noen år eller ti. Den musikalske trakteringen er det vanskelig å finne feil med og Sarah Nebel synger som sagt som en drøm. I Tillegg har Lars Lien produsert. Og det er stort sett et kvalitetstegn.

Det som det skorter mest på er låtskrivingen. Det blir til tider noe ufullendt og tafatt over låtene og mange av låtene mangler det lille ekstra som kan løfte låtene enda noen hakk mot det fullkomne. I tillegg er låtene noe strømlinjeformet arrangert og mangler evnen til å ta av.

Men ikke dermed sagt at det ikke finnes noe positivt å hente på I Am A Star. Åpningslåten Hitman med sine tunge psykedeliske melodilinje er en liten perle og fører tankene til Jeffferson Airplane og nederlandske Shocking Blue og førstesingelen Man In The Moon er en smålekker poplåt som løfter seg godt på refrenget.. Videre blir det tommelen opp for progrockeren On Integrity og den mer sarte Ballerina.

Selv om de ikke innfrir helt på debuten I Am A Star er det mye som kan tyde på at dette kan forandre seg ved neste korsvei. Vi venter i spenning.