Surfing the Void – Surf, sa du?

New rave-hypen startet for fullt i 2007, og det hevdes at Klaxons hadde en finger med i spillet når det gjaldt å sette denne sjangeren på dagsordenen. Myths of the Near Future fikk en utrolig hype over seg – en hype som etter tre år fortsatt er tilstedeværende. Om Klaxons fortjente all applausen får være opp til hver og en å avgjøre, men Klaxons var i hvert fall ikke bare nok et britpopband fra England.

De fargerike ravegutta hadde referanser fra Happy Mondays og Primal Scream, som de blandet med noe nytt og magisk. Klaxons består utelukkende av ung spilleglede, modernisme, og en solid dose punk, noe låter som Venusia, Flashover og den eksplosive avslutningen Cypherspeed, vitner om.

Bli ikke lurt av tittelen, Surfing the Void har lite med surf å gjøre. Låtene er energiske – like energiske og kaotiske som på debuten, men skiva blir ikke mer enn en litt mindre bra oppfølger og videreføring til Myths of the Near Future.
Når alt kommer til alt, så skuffer ikke Klaxons – et band som kanskje er litt bedre live enn på plate.