From Fear To Eternity (The Best Of 1990-2010) – Nok finpussing

Den tempofulle Rainmaker, samt de kule åpningskordene på Coming Home låter aldri galt i hodetelefonene, og etterfølges av Fear Of The Dark, som nok allerede finnes på samtlige live- og samleutgivelser. Middelmådige Man on the Edge, – hele syv minutter lang – og kjedelige The Clansman, tilfredsstiller imidlertid ikke. Et band som finpusser på den samme formelen – lange akkorder og episke tonefall – gjennom en lang karriere, kan få problemer med å beholde sin relevans.

Med utgivelsen A Matter Of Life And Death traff de nokså fullkomment. Her jublet mange kritikere, mens en del fans vendte bandet ryggen. De fikk ikke Run To The Hills del 50, men i stedet et mer progressivt orientert låtmateriale. Different World har en sterk melodilinje, For the Greater Good of God er en ni minutter lang episk storhet og muligens bandets beste spor noensinne, og The Reincarnation of Benjamin Breeg har flott dynamikk.

The Wicker Man og Dance Of The Death skader ikke ørene, men albumene de følger med kler dem langt bedre enn en samleplate. Noe som fremtvinger spørsmålet om denne samleplaten nå egentlig var nødvendig? Bandets samlealbum er nå seks i tallet. Når de i tillegg kommet med tre års mellomrom blir i det meste laget.

Det Iron Maiden mangler av kvalitet, tar de imidlertid igjen i energi. Men det trengs nok en livekonsert for å bli fullstendig tilfredstilt.