Hennings hårete 2011-lister

2011 har vært et spennende og givende år for oss med en allmennalternativ musikkinteresse over snittet. Veteraner som PJ Harvey, Wilco, Elbow og The Decemberists har levert varene i år også, band som Tapes ‘n Tapes og The Pains of Being Pure at Heart har tatt sjumilssteg mens flere gamle helter, som Thurston Moore, Lindsey Buckingham og Ryan Adams, viser tegn til gammel storhet. Det har rett og slett kommet så mange gode utgivelser at det har vært omtrent umulig å få med seg alt, noe jeg ikke minst skjønner når jeg leser årslistene til mine medpanorister.

Kanskje fordi det skjer såpass mye interessant i flere musikkmiljøer i både Storbritannia, USA og Canada, så havner våre hjemlige helter ørlite i skyggen i denne anmelderens øyne og ører. Bevares, det skjer mye bra her til lands også, men 2011 går nok ikke inn i rockens historiebok som en av de sterkeste norske årgangene. Det finnes mye talent og evner i musikk-Norge, men kanskje sitter artister og musikkmiljøer litt for mye på hver sin tue? Det går etter mitt syn litt for lenge mellom hver gang vi får et virkelig helstøpt norsk album med 8-10 gjennomførte låter og en produksjon som faktisk løfter helheten. Kanskje jeg må spise disse ordene i 2012, det gjør meg i så fall ingenting.

ALBUM:

Mine favorittalbum på Spotify

1. Elbow – Build a Rocket Boys!
Majestetisk, grandiost, velkomponert. Det er sjelden vi får så fullendte album som dette lenger. Manchester-veteranene har stadig nærmet seg et kommersielt gjennombrudd. Snart spiller de på en fotballstadion nær deg.

2. Tapes ‘n Tapes – Outside
Altfor få har hørt om dette grombandet fra Minnesota. Tredjealbumet Outside ble sluppet like over nyttår 2011 er fullt av gode ideer, lekenhet og fengende indiepop.

3. Thurston Moore – Demolished Thoughts
Moores sologreier er ikke alltid lett å bli klok på, men med Beck bak spakene har Sonic Youth-veteranen levert et svært solid album som er tilbakelent og anspent på samme tid.

4. Wilco – The Whole Love
Det kan ikke være lett å være USAs fremste rockeimpresjonister, som Rolling Stone kaller Wilco. Jeff Tweedy har ennå ikke utgitt et svakt album gjennom 21 år med Uncle Tupelo og senere Wilco. Dette er ikke hans beste album, men uten tvil et av årets beste. Lett!

5. The Decemberists – The King is Dead
Desembergjengen leverer varene nok en gang. Låt for låt er dette kanskje bandets beste album noensinne.

6. Drive-By Truckers – Go-Go Boots
En dempet oppfølger til fjorårets mer rockete tvilling. Go-Go Boots vokser langsomt på deg.

7. The Pains of Being Pure at Heart – Belong
Pains har glattet ut produksjonen på andrealbumet, men byr fremdeles på bøttevis med uimotståelige hooks og refrenger.

8. John Vanderslice – White Wilderness
Vanderslice leverer intelligent, vakkert orkestrert pophåndverk som sender tankene i retning både Sufjan Stevens og Eric Matthews.

9. Cut Copy – Zonoscope
Dansbar australsk elektronisk poprock som svinger godt. Bandet hørte mye på Fleetwood Mac-albumet Tusk da de spilte inn Zonoscope, hvilket bringer oss videre til…

10. Lindsey Buckingham – Seeds We Sow
Han har det fremdeles inne, den gamle Fleetwood Mac-storheten. Buckingham har brukt siste halvdel av 2000-tallet på å relansere solokarrieren sin. På Seeds We Sow trer 62-åringen ut av komfortsonen og går for et upolert lydbilde som virkelig kler ham.

BOBLERE
PJ Harvey – Let England Shake
The Dodos – No Color
Okkervil River – I am Very Far
Portugal, The Man – In the Mountain In the Cloud
Ryan Adams – Ashes & Fire
Kate Bush – 50 Words for Snow
Gillian Welch – The Harrow & The Harvest
Justice – Audio, Video, Disco
Penguin Café– A Matter of Life

LÅTER

Mine favorittlåter på Spotify

1. Miles Kane – Rearrange
Solodebuten til “han andre” i det geniale retrobandet The Last Shadow Puppets er en litt ujevn affære, og Miles Kane er strengt tatt ingen god vokalist, men hvilken overlegen, elegant gitartriumf førstesingelen Rearrange er!

2. Tapes ‘n Tapes – Freak Out
Freak Out starter rolig og bygger seg gradvis opp, rett ut av slik-skriver-du-en-hitlåt-boka. Låten ble likevel aldri noen hit, men vi lever i en verden der Ke$has ulidelige Tik-Tok har solgt mer enn hvilken som helst av singlene til The Beatles.

3. Lanu feat. Megan Washington – Beautiful Trash
Gladpop fra New Zealand og Australia. Til denne rare lille poplåten har produsent og funkgitarist Lance Ferguson lånt stemmen til den australske singer/songwriteren Megan Washington. Resultat: Pur ørelykke!

4. Elbow – Lippy Kids
Med albumet Build a Rocket Boys har Elbow begått et av sine sterkeste album. Dette regntunge og høytidsstemte sporet er den fineste låten The Blue Nile aldri laget.

5. PJ Harvey – Let England Shake
Den mørke, truende tittellåten er Polly Jean på sitt aller skarpeste. Ikke et vondt ord om damens pianodrevede forrige album, men vi gleder oss over at PJ Harvey igjen har dratt på seg rockebootsa.

6. The Pains of Being Pure at Heart – Belong
Ungdommen i Pains har funnet kilden som The Smashing Pumpkins og Placebo drakk av på midten av 90-tallet.

7. Fountains of Wayne – The Summer Place
Ja, de holder på fremdeles, Fountains of Wayne. Som vanlig er det snakk om smart powerpop som gjør seg like godt i 2011 som i 1996.

8. The Black Lips – Family Tree
Energisk festgaragerock fra selverklærte blomsterpunkere. Står høyt oppe på konsertønskelisten.

9. Mind Spiders – The Mind Spiders’ Theme
Mind Spiders har begått et spennende debutalbum med herlig vrengt surfrock.

10. Drive-By Truckers – Dancin’ Ricky
Det er ikke så ofte bassist Shonna Tucker setter seg foran mikrofonen, men likevel bidrar hun til å gjøre Dancin’ Ricky til det sterkeste sporet på Go-Go Boots. Hun kurrer som Lucinda Williams lillesøster på denne pastisjhyllesten til en fallert, fiktiv countrystjerne. “Hey Ricky! Don’t let your diabetes get you!”

BOBLERE
Tennis – Marathon
Cut Copy – Take Me Over
Gillian Welch – Scarlet Town
The Dodos – Black Night
Dave Alvin – Harlan County Line
The Go! Team – Bust-Out Brigade
I Break Horses – Winter Beats
Jackie Leven – To Live and Die in Levenland
Josh Rouse & the Vacations – Diggin’ in the Sand