Runes ruvende årslister

Vi lar Rune snakke oss gjennom listene:

– Musikkåret 2011 begynte egentlig forbausende bra med en rekke sterke albumutgivelser, både internasjonalt og her hjemme på berget. Sånn fortsatte det bare, helt til 2011 til slutt ble stående igjen som kanskje det sterkeste musikkåret på en god stund.

2011 ble også det året hvor 90-tallet for alvor fikk sin renessanse. Grensetilfellene av 90-tallspastisjer bygde seg etterhvert opp til en relativt stor haug, bestående av band som The Pains Of Being Pure At Heart, BOAT, Yuck, Hiawata!, med flere. Samtidig er det verdt å nevne at en av de originale 90-tallsheltene, Stephen Malkmus, kom med en høyst godkjent albumutgivelse, forøvrig godt hjulpet av Beck.

«2011 – The year of the saxophone» bør heller ikke forbigås i sin stillhet. Også saksofonen fikk en slags revival i år, med et definitivt høydepunkt i Trygdekontoret på NRK den 17. oktober. Det var riktignok mange musikkøyeblikk i 2011 som er verdt å nevnte. Men årets fin-rareste øyeblikk, bandet Sunn Skepsis sin cover av Knockin’ On Heavens Door med Thomas Hylland Eriksen på saksofon, det var det ingen som klarte å toppe.

ALBUM

1. Sin Fang – Summer Echoes
Indiefolk med psykedeliaslør og en solid dose islandsk popmagi. Album nummer to fra soloprosjektet til Sindri fra Seabear overbeviser på alle mulige måter. img align=»right» hspace=»5″ vspace=»5″ height=»140″ src=»/bilder/AA/gold leaves.jpg»>

2. Gold Leaves – The Ornament
Hjertevarmende folkpop, som, for min del, overskygget Fleet Foxes fullstendig i 2011.

3. The Pains Of Being Pure At Heart – Belong
Mindre twee enn på debuten, og på grensen til skamløs 90-tallsnostalgi, men fremdeles grenseløst sjarmerende indiepop.

4. Mazes – A Thousand Heys
Kanskje årets mest joviale album. Mazes serverer rufsete og slackerinfluert indierock med en og annen punkefot. Sånt blir det trivsel av.

5. Cymbals Eat Guitars – Lenses Alien
Ikke like umiddelbar som den glimrende debuten Why There Are Mountains, men inneholder desto mer utfordrende og ambisiøs indierock.

6. Atlas Sound – Parallax
Lavmælt, skjør og mangefasettert pop fra Bradley Cox, som med Parallax muligens har gitt ut det sterkeste Atlas Sound-albumet så langt.

7. The Dodos – No Color
Mer særegen, semipsykedelisk indiefolk på en plate som er nesten like bra som debuten Visiter fra 2008.

8. Rumble In Rhodos – Signs Of Fervent Devotion
Godt hjulpet av Montée-herrene Mokkelbost og Tjore klarte Rumble In Rhodos å redefinere seg selv med denne plata, og heldigvis uten å miste seg selv. Årets norske? Helt klart.

9. Mikal Cronin – Mikal Cronin
Mikal Cronin fyrer av småskitten psychpop med vestkyst-aner på solodebuten. Inkluderer blant annet, som seg hør og bør i 2011, en passe frekk saksofonsolo.

10. Smith Westerns – Dye It Blonde
Kanskje årets feelgood-plate, med mer enn nok pophooks til å få deg igjennom en mørk og nitrist vinter.

Boblere:
Wye Oak – Civilian
Waters – Out In The Light
The Antlers – Burst Apart
Deerhoof – Deerhoof vs Evil
BOAT – Dress Like Your Idols
Destroyer – Kaputt
Montée – Rendition Of You
Yuck – Yuck
Stephen Malkmus & The Jicks – Mirror Traffic
The War On Drugs – Slave Ambient
Bon Iver – Bon Iver
M83 – Hurry Up, We’re Dreaming
Team Me – To The Treetops!
Wilco – The Whole Love
Hanne Kolstø – Riot Breaks

LÅTER

1. The Pains Of Being Pure At Heart – Belong
2. Smith Westerns – Weekend
3. Gold Leaves – Cruel/Kind
4. Mazes – Most Days
5. Atlas Sound – Te Amo
6. Rumble In Rhodos – Celebrate The Abundance
7. Team Me – With My Hands Covering Both Of My Eyes I Am To Scared To Have A Look At You Now
8. Sin Fang – Slowlights
9.The Dodos – Black Night
10. Wavves – Nodding Off

Boblere:
Mikal Cronin – Get Along
BOAT – (I’ll Beat My Chest Like) King Kong
Waters – For The One
Herzog – Living Alone
Charles Leo Gebhardt IV – Teach My Heart
Montée – Gone Today
Your Headlights Are On – When We Collide
Sunturns – Season Cyclics
Gringo Star – Shadow
The Go! Team – Buy Nothing Day
Metronomy – The Bay