Kamerat på Kulturpuben
Foto: Tove Andersson
Det var mange nye ansikter i det gamle skolebygget da en bergenser med tindrende blikk sto på scenen med sitt forbilde Buddy Whittington, en gigant innen amerikansk Texas-blues.
Via felles interesse for musikkutstyr fikk gitarist og vokalist i Trond Olsen Band kontakt med legenden. Da Trond Olsen fylte 50 i april ville han gjøre litt ekstra ut av det. Med den typisk bergenske beskjedenheten ble det ikke innkjøp av ny bil, men en idé om å invitere Buddy til Norge. Tilfeldighetene ville at mailkameraten var på turné i England, dermed ble turen over til Norge realisert. Leder av Skedsmo Bluesklubb, Gøran Stensrud, røper for et humrende publikum at han har truffet Buddy før – på dass – i Providence, Rhode Island i 2005.
Buddy Whittington er den gitaristen som ble lengst i John Mayall & The Bluesbreakers, bandet en rekke kjente gitarister har spilt i, blant andre Eric Clapton og Walter Trout. At mannen også kan synge blues er ikke mindre imponerende. Det finnes fremdeles folk som synes blues er melankolsk, men de har ikke hørt Buddy synge ”I’ve got the itch, but I ain’t got the scratch” med groove og bottleneck. Det var ingen tvil om at publikum satte pris på besøket. Whittington spiller helt uanstrengt uten annet enn en ombygd gitar fra 1963 og en forsterker. Olsen er opptatt av å gi publikum en god følelse, har et smittende engasjement og bak seg har han et dyktig band kjent fra musikkmiljøet. Lars Hammersland imponerer med sine raske tangentfingre og uttrykk, bassgitarist Kåre Glesnes spiller med groove og Morten Bergstrøm slår takten uten å dominere lydbildet.
Trond Olsen Band fikk en pangstart med albumet A New Day Coming i 2009 og dukket opp i TV-ruta, blant annet på God Morgen Norge. Albumet gjorde bluesmiljøet oppmerksom på Trond Olsen som låtskriver. Når bandet går på scenen er stemningen satt, publikum koser seg, Olsen jobber for tonene, det blir deilige blåtoner og ved siden av ham står gitarkameraten Buddy Whittington laidback og plukker toner. Dette er guttedrømmen og dette er en “once in a lifetime”-opplevelse. Publikum i klubben som ble utnevnt til landets beste bluesklubb i fjor, fikk det de kom for og kvitterte med applaus og trampeklapp.