Solstråler og psych
Et passende soundtrack til årets første utepils? Hippe serveringssteder trenger ikke gå et skritt lenger.
Velkommen inn i en verden av vindskeiv undergrunn, utstrakt koring, sekstitallsreferanser og skjelvende gitarer.Axxa/Abraxxas, alias Ben Asbury, består alene av en 23 år gammel multiinstrumentalist med flanellskjorte, langt hår og utpreget hang til å gi ut kassettdemoer. Slik Athens-gutten framstår er han vel det nærmeste man kommer prototypen på en kredibel indieartist. Lydbildet her er svevende og kledelig loddent. Men sangene står stort sett stødige som berg og holder seg som regel innenfor en melodiøs ramme uten for mange kuriøse sidespor.
De beste sangene finner vi mot slutten, først og fremst Painted Blue og den lekne avslutningen All That’s Passed. For øvrig er alt sammen lyttevennlig, skjønt ikke alt føles like betydningsfullt. Asbury holder uansett på den gode stemningen hele veien. Dette er klassisk psychpop ispedd et par korte hint til tidlig synthmusikk, fremført med en stemme som tangerer Bon Iver når det kommer til pitch.
Nettopp stemmen er nok en smakssak for enkelte, liker du ikke falsett bør du kanskje vurdere å nekte deg denne. For oss andre er dette en utmerket måte å gå den varme årstiden i møte på.
