Hårdrocken lever!

Nei, du og du, dette var moro. Å få en cd i posten av et band du aldri har hørt om, med et cover som ser ganske uspennende ut, for så å sette det på og få skikkelig bakoversveis er det lenge siden jeg har opplevd. Men det skjedde altså her forleden dag. Æren for denne, i min bok, gamle øvelsen går til norske Revolver Avenue. De har begått kunsten å påføre hårløse meg en bakoversveis jeg i praksis ikke kan få, med sitt selvutgitte debutalbum Bring You Back To Life.

Jeg skulle ikke en gang høre gjennom plata, bare rippe den og såvidt tjuvlytte før jeg satte meg ned med en god søndagsfilm. I stedet ble jeg sittende å høre gjennom 37 minutter med en type melodiøs og heavy metal-inspirert hardrock jeg ikke kan huske å hørt så ofte her på berget. Melodiene, gitarene, stemmen og godstemningen satt med en gang. Med en gang, sier jeg! Hvem i all verden var disse folkene? Jeg gjenkjente noen etternavn i coveret, men det sa meg ikke veldig mye. Ikke så jeg noe presseskriv heller, så allviteren Google ble forespurt. Svar: Revolver Avenue består av en liten gjeng oslobaserte romsdalinger med planer om å satse på dette lille bandet sitt. Min tanke er umiddelbart at det kanskje ikke er så dumt. For disse gutta har mestret faget å skrive catchy låter som ikke virker grunne.

Hardrock skal være moro, det skal fenge og det skal gi en følelse av uovervinnelighet (min tolkning). Men låtene, og ikke poseringen, bør alltid komme i første rekke, uansett hva slags fordommer du måtte ha mot sjangeren. Det er nemlig lett å forelske seg i sceniske bilder av gamle helter som poserer med gitarene, og glemme at det var tretten dårlige band på dusinet i hine hår(d)e dager. Så ikke med Revolver Avenue. Her er hårdrocken tatt på alvor.

Men i min personlige bilstereotest gjør ikke albumet det så bra. Det lyder som om bandet spiller inne i en blikkboks og dynamikken er nesten helt borte. Volumet er også ganske lavt. Jeg våger å stille spørsmål ved om mastringen har vært god nok. Nå er dette riktignok en selvutgitt plate, så noe slakk må vi kunne gi. Men låtene er så gode at de hadde fortjent en bedre lyd og mer punch.

Men gode og melodiøse låter, nesten melankolske i uttrykket, blandet med solid vokal, bra arrangementer og helt riktig gitarbruk gjør Bring You Back To Life til en fortreffelig tilvekst og et moderne løft for en noe utskjelt sjanger. Du trenger ikke å være et ironisk tulleband (ja, Steel Panther, jeg snakker om dere) i 2014 for å lage god hårdrock.

Sweden Rock 2015 neste! Minimum!