Sølvstruper i gullform

Steinkjerfestivalen 2014
Steinkjer 27. juni 2014
Foto: Inger-Anne Sundbø

Det er i år ganske nøyaktig ti år siden sist jeg hørte noe fra Silver. Ikke at jeg helt veit hvorfor, det har vel bare blitt sånn. Akkurat derfor var det kurant og stige inn i Klubbens mørke, med en halvliter i handa som bidrag til litt personlig forfall. Øl må nemlig til når det er punk på programmet, denne gangen servert av gutta i Silver. Disse gutta har jeg sett en gang før, på Roskilde i 2004. Da er det en gledelig oppdagelse at de har justert ned lyden et lite hakk, slik at det ikke stikker i øra på de høyeste notene. Kanskje de begynner å bli gamle? Det virka i alle fall ikke slik på energinivået. Jeg måtte ha hatt hjelp av et samlet toppidrettssenter og ukesvis i høydehus for å holde tritt gjennom en hel konsert, så ikke ring meg!

Forsanger Ivar Nikolaisen gjorde sitt for at publikum hang med på notene og det gjorde de fra note nummer en! Han var til stadighet nede ved publikumssperringene og lånte villig vekk mikrofonen, nesten så det er en og annen ivrig punker foran scenen som burde få betalt for innsatsen. Resten av bandet lå ikke på latsida de heller. Det var jo meget kompetente musikere med i Silver denne kvelden, både Kenneth Kapstad fra Motorpshyco, Peter Larsson fra Oslo Ess og Tommy Akerholdt fra Turbonegro utgjorde store deler av lineup’en denne tidlige fredagen. Et band tightere enn strømpene til Dita von Teese med andre ord.

Til tross for at det var tidlig på kvelden, og strålende solskinn ute, var Klubben overraskende full og det var vel fortjent. Det er ved nærmere ettertanke kanskje ikke så rart, Steinkjer kan jo skilte med egen pønkforening og gode greier. Om pønkforeninga var representert i publikum veit jeg ingenting om, men de som var der gjorde i alle fall sitt for å gi Silver en varm velkomst, og det blei det på mer enn en måte. Det var 45 klamme minutter før Silver dro «The Personal Decay» som avslutning og Ivar Nikolaisen utførte en eksemplarisk crowdsurfing før kalaset var over. Så fikk det være en stakkars scenearbeiders jobb og vikle ekstatiske punkere ut av mikrofonledningen.