Fine stemninger, men lite minneverdig

Anders Brørby er et ubeskrevet blad for min del. Han har bakgrunn fra postrockprosjektet Radiant Frequency som slapp en plate i 2010. Han debuterte som soloartist i år med intet mindre enn en ep og to langspillere, hvorav dette er den sist utgitte av dem. Ideelt sett skulle de andre utgivelsene ha fungert som et bakteppe for denne anmeldelsen, men det har dessverre ikke blitt tid til å lytte til dem i en heftig høstinnspurt.

Synthpop kan man vel kalle sjangeren her, om man nå absolutt må sette en merkelapp på det. Skjønt flere av partiene på Nocturnal Phases lefler med lettere beslektede sjangre som darkwave, triphop og ambient, så det er litt vanskelig å være hundre prosent kategorisk her. Tittelen hinter mot nattlige sysler, og Brørby følger opp med en plate som i stemningsleie er en fullmåne verdig.

Med en ordløs vokalintro glir det hele fort inn i et platens første del, et drømmeaktig synthlandskap som etter hvert utarter seg til en form for lengselsfull pop. Love er et eksempel på klassisk og mørk synthpop med distingvert vokal og innslag av akustisk gitar og falsettsang. Men samtidig uten et minneverdig hook som gjør at den huskes. Mistakes hever standarden noe, med blant annet noen interessante samspill mellom vokalspor og synther som er ganske snedige.

Platas beste spor er den akustisk drevne og meget vakre Three More Days, som kommer nesten helt mot slutten av albumet. Her får jeg tanker fra gamle lyttevaner med stemningsfull gothambient fra labeler som Projekt records og relativt obskure referanser som Black Tape for a Blue Girl og Soul Whirling Somewhere. På Join Me er han inne i arktiske lydlandskaper som vi kjenner fra blant andre Geirr Jensen.

Dette blir dessverre litt for vagt og ujevnt til at jeg lar meg begeistre voldsomt. Platen er best i sine mer atmosfærske øyeblikk, der elementer av triphop, ambient og elektronika skaper en mørk og vakker stemning. Melodisk sett er den gitarbaserte Lonelieness Will Devour Us Slowly den som peker seg mest positivt ut. Brørby skal ha for å lage noe som oppleves helhetlig. Men denne utgivelsen gjør dessverre ikke et uutslettelig inntrykk på denne anmelderen.