Den mannen

Så har han altså gjort det igjen. Helt siden han først redefinerte seg sjøl som soloartist på svensk med Det är ni som e dom konstiga, det är jag som e normal i 1999, og igjen med den neddempa Skebokvarnsv. 209 seks år seinere, har Thåström vært en gigant i skandinavisk rock.

Den Morronen er hans sjette studioalbum i denne rekka, og den byr i og for seg ikke på noen overraskelser, særlig ikke for oss som også har lytta nøye til hans sideprosjekt Sällskapet de siste åra. Der nevnte Skebokvarnsv. 209 og oppfølgeren Kärlek är för dom var vakre og Bad Seeds-aktige har de to siste bevega seg mer i retning av et slags pyntelig Einsturzende Neubauten. Det er mørkt og skittent, det lurer hele tida noen lyder/ulyder i bakgrunnen, og det er heller ikke så tradisjonelt orkestrert som det til tider var. Det er for eksempel ikke gitarister med på mer enn ca. halvparten av låtene på denne.

Vi snakker også tekstreferanser man sikkert bør ha enten studiepoeng fra kunstakademiet eller minst VKII ved Tronsmo for å catche. Stemmen er som alltid stygg og vakker på samme tid. Det er nerve utapå rillene. Det er storbyblues, og da selvsagt ikke turistgatene, men bakgater og havner med nedlagte verft der ekkoet etter jern og metall fortsatt henger i lufta. Det er film noir, der både helter og kjeltringer fortsatt tenner en røyk som om det skulle vært helt normalt, og snakker kun når det er ytterst nødvendig.

Sjøl om det altså er ravnsvart musikalsk er det noen få lyspunkter å finne blant tekstlinjene, han synger blant annet om å kysse som Hermine kysser Harry. Himmelen er blå bak de askegrå skyene i Thåströms verden. Han sier sjøl at han er lykkelig, takker for at han viser det slik framfor å bli klissete.

Det er ingen umiddelbar plate dette her, den mangler kanskje også den klare ”hiten” som fantes på de tre foregående (jeg snakker da sjølsagt om Fanfanfan, Kort biografi med litet testamente og Beväpna dig med vingar). Men, alle låtene har den egenskapen at de vokser for hver lytting, og som en helhet sitter de nærmest perfekt sammen. Førstesingelen Kom med mig har et så suggererende driv i all sin stillstand at man ikke tenker tanken på noe annet enn å komme med honom dit han vil. Andre kraftfulle høydepunkter er akkurat nå Ner mot terminalen, Alltid va på väg og Långsamt genom.

Det som ved første gjennomlytt ga en ”hm, var virkelig dette det jeg har venta i spenning på” har gjennom et drøyt døgn vokst seg til klassikerstatus. Kom med snart 60 år gamle Thåström du også, du vil ikke angre.