Categories: Kronikker

Det perfekte rockalbumet: introduksjonen!

Jeg har etter hvert fått en forkjærlighet for låter som åpner med en liten introduksjon; en liten teaser som kan sette stemningen for det som følger. Disse småsnuttene er kun som bonus å regne – en låt blir sjelden bedre av en slik intro. Dog kan lytteren settes i en heldig stemning før selve låta viser seg frem og overmanner lytteren.

Et band som virkelig har funnet frem til essensen av slike teasers er texanske ..And You Will Know Us By The Trail Of Dead. Da jeg hørte bandet for første gang – deres andrealbum Madonna – ble jeg rett ut overveldet av låta Mistakes And Regrets. Dette skyldes selvsagt at låta er en av bandets definitive klassikere, men jeg tror man likevel ikke skal avskrive introen And You Will Know Them By The Trail Of Dead hvor samplede stemmer setter musikken umiddelbart i fokus for lytteren.

På tross av Madonnas umiddelbare kvaliteter var det på oppfølgeren Source Tags & Codes bandet virkelig fant frem til det perfekte album (i hvert fall er det deres beste forsøk så langt). Allerede på åpningssporet It Was There That I Saw You blir man slått i bakken av det monumentalt fandenivoldske trøkket av et band som ser ut til å forstå hva rocken handler om. Denne skiva starter dog også med en teaser – denne gangen en liten låt som står for seg selv på samme tid som den er den perfekte introduksjon til de 45 minuttene som skulle følge. Invocation er en nydelig og sår pianomelodi som er full av tristesse og lytteren blottlegger selv foran stereoanlegget; denne åpningen utnytter bandet til fulle og før man vet ordet av det er man blitt smørt utover bakveggen i stua av ..And You Will Know Us By The Trail Of Dead.

Selvsagt er det nok av eksempler på teasers som ikke fungerer like godt – noen ganger makter ikke låta å følge opp en spennende teaser, mens andre ganger føles teaseren som uinteressant og irriterende.

Black Sabbaths beryktede album Born Again – den eneste med Deep Purples Ian Gillan på vokal – finner man introen The Dark som leder inn i Zero The Hero. Dette er bare et dårlig forsøk på å lage skumle lyder før låta begynner, og når det endelig skjer er den ganske dårlig. The Dark gjør lite for å forberede lytteren på det som kommer – her har man definitivt ikke benyttet mulighetene som ligger i en god teaser.

Derimot tar Judas Priest introen av sitt album Screaming For Vengeance alvorlig. The Hellion er såpass essensiell for låta som følger – Electric Eye – at de tas med på samleskiver sammen. Selv om den kun er på fattige 39 sekunder, er den like potent som en valentino og like farlig som en sulten tiger. Den setter upåklagelig stemninga for de elektriske minuttene som følger og kan nok ta store deler av æren for at Screaming For Vengeance har blitt erklært et viktig album i diskografien til Judas Priest.

Som avslutning kan man også si at streaming og digitale filer har tatt mye av spenningen vekk fra slike teasere – den flaue pausen mellom to datafiler ødelegger den helhet som både vinylskiver og CDer makter å opprettholde.

Som et tilbakeblikk til forrige leksjon kan det også nevnes at fjerdesporene på Madonna og Source Tags & Codes er henholdsvis Blight Takes All og Baudelaire. Det første sporet er en perfekt beskrivelse av essensen av bandet – her mikses amerikansk hardcore sømløst med melodier som hadde sklidd rett inn i katalogen til The Cure. Baudelaire på sin side er en klassiker i texanernes diskografi og man kan lure på hvorfor de valgte fjerdesporet til en slik perlelåt. Svaret er nok at Source Tags & Codes er en av de virkelige milepælene i amerikanske rock i moderne tid – bandet følte nok at hele skiva var så godt som perfekt.

Fjerdesporene på Born Again og Screaming For Vengeance er henholdsvis The Dark(!) og Bloodstone. Førstnevnte er nok tilstrekkelig bevis for at Born Again er selve bunnfallet i platebunken til Black Sabbath, mens Bloodstone er en fengende riffrocker som binder Judas Priest opp mot mer kommersielle rivaler som Van Halen og KISS. Få år senere var bandet på en kommersiell topp i USA og de la definitivt grunnlaget med denne skivas godlåter som The Hellion/Electric Eye, Screaming For Vengeance og You’ve Got Another Thing Coming.

Mats Johansen

Har vært musikkjournalist siden '00 og skrevet for bl.a. Groove og amerikanske Mind Over Metal i tillegg til Panorama. Har fokus på undergrunnen i "heavy music" og smaker på det meste av mollstemt doom metal, den tilbakelente røyken fra stoner rocken, lidenskapen i garasjerock, kosmos i psykedelia og space rock, evigheten i dronerocken og hardrocken inspirert av syttitallet. I tillegg hører jeg også gjerne på mørkstemte singer/songwriters, frijazz, støymusikk, field recordings og black metal. Skriver mer enn gjerne fritekster inspirert av rock. Spiller tekstrock i bandet chrome/vox. Har vært skuespiller på små scener i Oslo. Fotograferer både med LOMO og Hipstamatic.

Share
Published by
Mats Johansen

Recent Posts

Kjempefengende om annerledes barn

Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…

2 måneder ago

En alternativ rapper med en unik stil

Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…

2 måneder ago

Har laget filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist

Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…

2 måneder ago

Hyller kvinnehelter med ny låt

Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…

3 måneder ago

Norges svar på Adele

Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…

6 måneder ago

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

9 måneder ago