Alle klimaks har sin motpart, så også på Roadburn. Fredagen begynte litt tilbakelent og ble preget av band som ikke fanget oss. Men, halvveis ut i kvelden ble det et taktskifte og vi ble servert tre blinkskudd på rad og rekke.
Vi åpnet dagen med en god frokost før vi trakk ut i den uvanlig varme vårsola for en serie gode øl fra kontinentet. Sola farget både humør og rockbleke armer og i løpet av de neste timene så vi Roadburn våkne til liv i Tilburg. Dette er en av dagene det virkelig er deilig å være en del av dette våreventyret; vi har fått fordøyd torsdagens blitzrock og fremdeles ikke sett lørdagens finale og søndagens afterburner. Vi er i stedet midt i Shangri-La og nyter hvert sekund.
Hva angår konsertene denne dagen hadde vi blitt enige om å være litt mer dempet i forhold til det lidenskapelige jaget vi hadde dagen før. Dessverre medførte dette til at vi helt glemte bort dagens konserter med Virus og Svartidaudi, men vi kom oss på banen tidsnok til å se Pekko Käppi & K:H:H:L på Stage01. Jeg var litt nysgjerrig på dette finske orkesteret som på plate låter som en miks av tidlig Kaizers Orchestra og et nordisk Wovenhand. Dessverre blir vi raskt skuffet av hva de presterer på scenen og forlater konserten etter to låter for å ta en titt på islandske Solstafir som spiller sin mørke postrock på hovedscenen. Jeg har sett dette bandet ved flere anledninger tidligere og vil gjerne like det de gjør da alt ligger til rette for å få ett blinkskudd, men jeg klarer det ikke. Dermed forlater vi også denne scenen for å få med oss amerikanske Junius fra galleriet i Green Room.
Vi gikk forbi Stage01 der Brimstone flørtet med sitt publikum, men vi måtte ut og ta en pust i bakken for å nullstille tellerne våre før kvelden
Men, selv grunnen til at vi tok turen til Cul de Sac denne kvelden var fremdeles ikke på scenen – engelske Admiral Sir Cloudseley Shovell (puh!) skulle gå på scenen få minutter senere og vi hadde stilt tidlig for å sikre oss en god plass. Vi slo i hjel litt tid med gode trøndervenner, nederlandsk IPA og fliring og forventningsfull prat om dette snart myteomspunne bandet.
De gjorde også seg fortjent til denne lidenskapelige stemningen da de allerede under soundsjekken underholdt publikum med komiske sprell og raske replikker. Men, de var her for å spille fet, klassisk hardrock og det var nettopp det de gjorde med et sett tuftet på den britiske hardrocken. Jeg synes selv de i levende live er mer bluespreget enn albumenes hardrock inspirert av tidlig Motörhead, men det gjorde ingenting. Gitarist Johnny imponerte oss voldsomt med et fingerspill som falt i linje med flere av de beste britiske gitaristene, men det som var rosinen i pølsa var likevel det heseblesende trøkket, de gode melodiene og det utrolige humøret de la frem for en dag. Nydelig (6/6)!
Det var på tide med en pust i bakken og det gjorde vi nok lurt i da vi hadde to strålende sett foran oss. Vi ruslet inn i nesten et folketomt
Etter en titt på Agusas progressive rock, som ga meg assosiasjoner til våre egne Høst, bestemte vi oss for å se åpningen av nasjonalstykket Skuggsjà av Enslaved og Wardruna, men det ble litt tekniske problemer før de fikk kjørt i gang med settet. Dermed ble det ikke noe av nasjonalromantikk på meg denne kvelden – jeg ville ikke gå glipp av spanske Pyramidal på Het Patronaat da jeg har vært svoren fan av bandet siden Roadburn annonserte at de skulle spille på årets festival.
En på forhånd forventet rolig dag endte opp i skyene med deilig elektrisk rock og i det vi la oss var vi oppstemt for morgendagens meny som dog krever harde valg. Vi forsøker nok å se belgiske Briqueville og mørkemannen King Dude, før vi må velge mellom Enslaved, amerikanske Tombs, spanske Domo og atmosfæriske Darkher. Deretter er vi spent på hva Kayo Dot vil levere før Coltsblood vil gruse Stage01. Til sist må det velges mellom The Picturebooks og Sammal.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…