Denne dagen skulle vise seg å bli delt i to. Første halvdelen besto av mye magi, mens kveldens finale i stor grad ble en vandring mellom scener. Det gjorde vel ikke noe særlig for to rockere som i stadig større grad hadde blitt preget av festivalens travel program.
Den tredje dagen i Tilburg ble preget av grå skyer og lett regn, men ikke mer enn vi lett ristet av oss gjennom en rask tur gjennom bargata. Gatas utesteder hadde trukket frem markiser og parasoller for å dekke folk fra regnet og det var ikke kjøligere enn at vi kun hadde dratt på oss hoodies før vi inntok en burger med fries og flasker med Erdinger Dunkel. Vi gledet oss til flere av kveldens band, selv om vi også visste at vi ikke kunne få sett alt av det beste. Man må regne med å kill your darlings når man drar til Roadburn og denne dagen ble det flere avklaringer (både av det gode og det kjipe slaget) . Men, først skulle vi stikke innom et band vi kun såvidt hadde snust på. Det skulle vise seg å bli en virkelig overraskelse!
Bandet kom på scenen til lyden av et mørkt, elektronisk lydbilde ikledd kapper, hetter og metallmasker i skole med Ghosts Nameless Ghouls og tegneseriefiguren Dr. Doom. Jeg ble først litt skeptisk, men raskt ble jeg overbevist da det hele føltes så helstøpt og konsekvent. I det de startet konserten gikk hakene våre rakt i gulvet med et smell. Det viste seg at bandet hadde Amenras mørke i seg, men uten å benytte sine landsmenns sludgebilder i musikken sin. I stedet vendte de seg mot en miks av industrirockens maskinelle driv og heavy metals konsepter – ikke ulikt noe Tool kunne gjort. Men, dette gjorde de uten å låte kopistisk – men snarere som nytenkere på tur ut i ukjent landskap. Flere ganger trodde jeg de hadde nådd klimaks, men få sekunder senere skrudde de alltid opp trøkket ytterligere ett hakk og slo oss fulle av fete flir og gåsehud!
Aldri har jeg vært gladere for å se en konsert enn jeg var etter den korte halvtimen bandet spilte i Green Room – denne konserten gikk rett inn på listen over de beste konsertene jeg har sett i mitt liv! Da var det en glede å se bandets merchandiseboder bli oversvømmet av disipler – gamle som nye – på jakt etter bandets skjorter og plater. Uheldigvis hadde de gått tom for LPene sine, men vi var mange som skrev oss opp på lista for å få bandets neste repress av plata.
Slike konserter gjør det dog vanskelig å gå videre på konsertstien – man ønsker mest å kun fordøye hva man har hørt/sett. Dog vil man heller ikke gå glipp av de fete konsertene som
Etter denne flotte utblåsingen fra det spanske bandet, vandret jeg litt hvileløst mellom festivalens scener. Jeg så blant annet Messenger på
[TB fikk med seg både Enslaved og Tombs og ga begge tomler opp (6/6).]
Vi skulle nå få med oss et band vi ikke visste hvordan ville låte. Det var dog ikke ukjent for oss – begge er kjent med bandets output – men fordi Kayo Dot er et band som «kan gjøre alt». Det gjorde de også denne kvelden med et sett som åpnet med den voksne kunstrocken Ulver har gjort til sin med sine nyeste album, før de fortsatte med black metal. Deretter hørte vi alt – Zappas frirock, mørkestemt jazz, kaotisk prog rock, m.m. – og vi forlot Het Patronaat vel vitende om at Kayo Dot er et band som gjør det spennende å være interessert i ny og spennende musikk (4.75/6).
[TB mente The Picturebooks spilte seg frem til en god konsert og de avsluttet med en inspirert cover av Madonna (5/6)].
I det vi avsluttet den tredje kvelden på Roadburn var vi enige om at vi har bevitnet enda en innertier av Roadburn – det ser ikke ut til å være mulig for denne festivalen å være dårlig. Vi var enige om at vi skulle returnere neste april – dette er an av verdens vakreste eventyr og vi ser ikke for oss å være det foruten. Men, vi er fremdeles ikke ferdig. Søndagens Afterburner har et flott program og vi skal i hvert fall se Bongripper, White Hills og Bast. Så får vi se om vi orker få med oss Abrahma eller Lo-Pan.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…