Henie Onstad Kunstsenter har siden oppstarten i 1968 vært ett av landets viktigste sentre for opplevelse av kunst; kanskje overraskende er mye av det de har presentert opp gjennom årene vært musikk. I et av museets rom kan man sette seg ned ved en datamaskin, ta på seg et par hodetelefoner og høre seg gjennom timesvis med materiale. Selv husker jeg at Junipher Greenes konsert på begynnelsen av syttitallet som særdeles besnærende, men alt fra obskure performancekonserter, jazz og frimusikk er tatt opp og ivaretas av museets kuratorer. Noe av det har også blitt tilgjengeliggjort og bl.a. ble nylig improvisasjonssettet til gitarlegenden Thurston Moore (Sonic Youth) og jazzsaksofonisten Mats Gustafsson (The Thing, Fire!, etc.) fra museets utescene til salgs på LP.
Selv har jeg sett mitt favorittband gjennom alle tider – Motorpsycho – gjenforent med sin gode venn Helge «Deathprod» Sten i et heseblesende sett på utescenen som bl.a. inkluderte en gjennomkjøring av det monumentale tittelkuttet fra Demon Box. Dermed var jeg ikke sein med å melde min interesse når jeg fikk vite at den eneste rocktrioen som kan matche trønderne her hjemme – Hedvig Mollestad Trio – skulle spille på museet. Men, denne konserten skulle avholdes inne i ett av museets større rom – noe som skulle vise seg å være den perfekte ramme for konserten.
I det lyset slukkes i rommet forandrer jeg syn på bandets sceneoppsett. Fra å være et kunstverk i et museumsrom blir det endret til å bli en øy av lys/lyd i et hav av mørke. Kun få ganger kan jeg skimte publikummet på den andre siden av bandet. Dette skaper en scene for bandet og viser lett hvor scenekanten stopper og salen tar til. I tillegg skaper dette visuelle grepet både distanse til bandet (som kun er et par meter unna meg) og intimitet.
Da de braker løs med et helsikes riff og bass/trommer tungt til stede går det opp for meg hvor godt lyden sitter i dette rommet – få rockscener kan
Bandet hadde ikke spilt ute på veldig lenge – da Hedvig har tatt en pust i bakken etter å nylig å ha blitt mor – men dette fraværet fra scener og turneer så ikke ut til å hemme bandet i noen grad. I stedet føltes de særdeles spillesugne og smil ble vekslet både innad i bandet og frem/tilbake mellom scene og sal. Tidvis føltes gitarspillet til Mollestad Thomassen som noe hun formet ut av den elektriske luften rundt seg – selv om vi hadde hørt låtene før føltes de nå med ett nye for oss. Hun veksler sømløst mellom såre melodier, hardt rockende riff og jazzleken nysgjerrighet og i samspill med sine gode kolleger i bassist Ellen Brekken og trommeslager Ivar Loe Bjørnstad både fortryllet og forhekset hun oss med sitt fantastiske sett.
Hedvig Mollestad Trio skal bl.a. spille på Kongsberg Jazz Festival (3.juli) og Oslo Jazz Festival (15.august) i sommer.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…