Klassikeren Mellon Collie… fyller 20

Den var inspirert av det hvite albumet til The Beatles og gjorde The Smashing Pumpkins og Billy Corgan til verdensstjerner over natta. Denne helgen var det 20 år siden utgivelsen av Mellon Collie and the Infinite Sadness.

«Mellon Collie… er en plate som du kan plukke fram igjen om tyve år og mimre om 90-tallet». Ordene stammer fra Panoramas nå 20 år gamle anmeldelse, ført i pennen av daværende redaktør Paul A. Nordal som på det tidspunktet hadde et knapt halvår på baken som én av landets første nettgründere (Nettavisen Panorama ble etablert 1. mars 1995). Vi tar vår gamle redaktør på ordet.

The Smashing Pumpkins var slett ikke smågutter før utgivelsen av Mellon Collie and the Infinite Sadness. Musikkjennere flest hadde fått med seg debuten Gish fra 1991, og oppfølgeren Siamese Dream solgte fire millioner eksemplarer i USA alene. Bandet fra Chicago ble kritikerrost, men måtte også tåle kritikk. De fikk gjennomgå i Pavement-låten Range Life, og Bob Mould fra Hüsker Dü avfeide dem som grungens svar på The Monkees.

Det var kanskje dette som fikk bandets frontmann og kreative sjef Billy Corgan til å kaste alle hemninger da den vanskelige tredjeplaten skulle lages. Corgan var inspirert av The Beatles sjangerbrytende dobbeltalbum fra 1968, det såkalte White Album. Han bestemte seg tidlig for at tredjealbumet skulle bli nettopp et dobbeltalbum.

Resultatet, et album på 28 låter som strakk seg over to timer, blir stående som et landemerke i 90-tallets alternative musikkverden. Skjønt, hvor alternativ man er når man debuterer på førsteplass på Billboard-listen, nomineres til sju Grammy-er og spilles på kommersielle radiostasjoner over hele verden, kan selvsagt diskuteres.

The Smashing Pumpkins skulle aldri oppleve den samme suksessen igjen, verken artistisk eller kommersielt. Oppfølgeren Adore fra 1998 var på ingen måter dårlig, men er heller ingen klassiker. Deretter gikk det stødig nedover både med The Smashing Pumpkins og med Billy Corgans andre prosjekter, som Zwan. Men høsten 1995 hadde de verden i sin hule hånd.

Sjekk ut førstesingelen Bullet With Butterfly Wings:

Andresingel 1979:

Tredjesingel Tonight, Tonight:

 

PS: Bildet øverst i saken er hentet fra nyutgivelsen av Mellon Collie and the Infinite Sadness fra 2012.

Kilder: Wikipedia, Panorama