Høy på flammer!

Det er nesten så det ikke skal være mulig, men hver gang jeg har sett High On Fire de siste årene har de prestert over evne og gitt meg nakkesleng, tinnitus og gåsehud! Matt Pike har i kraft av sitt liv og levnad som gitargud blitt et ikon for slackers og stoners over hele verden – så også her hjemme. Riktig nok ble han først gjort til halvgud ved utgivelsen av Sleeps monumentale langspiller Dopesmoker, men han er definitivt ikke avhengig av disse historiene for å fremstå som en av de viktigste aktørene i amerikansk heavy metal i dag. Det beviste han til fulle denne oktoberkvelden på Parkteatret på ‘løkka i Oslo.

Jeg endte opp over en håndfull ølglass med gode venner i stedet for å se oppvarmingsbandet Ocean Dweller, men fikk høre at de utover i sitt sett fikk god respons fra et publikum som hadde møtt opp usedvanlig tidlig denne tirsdagskvelden. Noen hadde nok blitt litt skuffet da det forventede oppvarmingsbandet Monolithic hadde måtte kansellere, men de fleste var nok fornøyd likevel. Uansett – kveldens hovedperson skulle få de fleste til å glemme alt annet.

Jeg var heldig og datt inn på første rekke i den hjemmetrivelige salen på Parkteatret etter å ha fått lagt fingrene rundt en halvliter med Aass bayer. Få minutter senere gikk den amerikanske power trioen på scenen og tok raskt kvelertak på sitt publikum med en effektiv, tre-slags knockout bestående av «The Black Plot», «Rumors of War» og «Carcosa». Publikum var hengivent fra første riff og bandet hadde ingen problemer med å rase over publikum som et trehodet troll i en bulldozer; Matt Pike på gitareksesser og lidenskapelige brøl som ble støttet opp av fundamentet til basslinjene til Jeff Matz og de alltid tungt dansende trommene til Des Kensel.

Jeg skal innrømme at lyden av bandet ikke var skrudd helt riktig for første rekke, men det gjorde ingenting når man likevel var invitert til audiens hos et ikon innen heavy metal. Men, utover i settet ble det stadig bedre og bandet leverte varene med perler fra sitt Hitsville, som f.eks. «Death Is This Communion», «Cometh Down Hessian» og «10.000 Years». Vel, Hitsville er vel kanskje et drøyt begrep å bruke for et band som aldri har hatt rene hits, men for sitt publikum kan dette likevel brukes. Etter konserten hørte jeg folk savne sine favoritter, som bl.a. «Fury Whip» og «Devilution», men de virket likevel overbegeistret over det som hadde slått ut over scenekanten. Selv hadde jeg håpet på hvordan de ville håndtert et mer dempet kutt som «The Cave» fra sisteplata da bandets output ofte er heseblesende og høylytt.

Over halvparten av settet hentet låtene fra bandets siste album Luminiferous og for uten de før nevnte «The Black Plot» og «Carcosa» spilte bandet tittelkuttet, «The Sunless Years», «The Dark Side Of The Compass», «Slave The Hive» og deilig fengende «The Falconist». Det er tydelig at bandet ikke hviler på sine laurbær når de vektlegger sitt siste materiale; mange større band innen sjangeren har ofte vanskelig for å droppe sine favoritter fra settlista. Men å kill your darlings kan medføre at man sitter igjen med et mer ektefølt resultat.

Settet sluttet brått etter «Slave The Hive», men de kom tilbake for å gi oss den siste spiker’n i kista med ett dobbeltslag; monumentale «Fertile Green» og «Snakes For The Divine». Ekstranumrene ble mottatt med den samme sultne lidenskapen som resten av settet og det var vel ingen tvil når de til slutt gikk av scenen; High On Fire er i sitt livs form og fortsetter å være ett av de beste bandene i samtidig heavy metal!