Tilbake til fremtiden for norsk psych!

Tilbake til fremtiden for norsk psych!

I løpet av de siste årene har jeg blitt stadig mer glad i psykedelisk rock, og den lidenskapen som først tok grep med den utagerende leiken til Grateful Dead har etter hvert gitt meg kjennskap flere aspekter ved moderne psych som bl.a. Electric Moons kontinentale psych, SoCal-bølgen til band som Earthless og den skandinaviske bølgen ledet av band som danske Causa Sui og svenske Kungens Män.

Det er kanskje nettopp den sistnevnte stilretningen som et norsk psych band ville lagt sitt blikk mot skulle det se etter inspirasjonskilder og røde tråder. Men, vår egen rockhistorie er nesten tilnærmet fri fra psykedelia. Dette gjelder i hvert fall når vi sammenligner den norske rockarven med våre naboland. Dermed føler jeg det er naturlig når man innser at Electric Eye ikke skuer til den svenske hippieskogen eller danskenes garasjerock og jazzinteresse.

Live At Blå er et sterkt konsertdokument fra ett av våre sterkeste psykedeliske kort på den hjemlige scenen og da er det interessant at jeg, midt oppe i deres psykedeliske eksesser, mener å høre sterkere røde tråder til bl.a. Jaga Jazzist og deres like samt ikoniske PJ Harvey enn til de mer naturlige inspirasjonskildene; hør bare på tematikken på «Morning Light». Jeg skal innrømme at jeg ikke kjenner altfor godt til bandets output, men inntrykkene jeg sitter igjen med fra dette strålende konsertalbumet gir meg i hvert fall lyst til å bli en del av deres disipler; det er godt å høre at rockband igjen utgir konsertplater som føles være mer enn et rutinepreget dokument som ikke forsøker å fortelle hvordan bandet virkelig låter fra scenekanten.

Dette har vi sett fra andre av bandets samtidige; Hedvig Mollestad Trio har nettopp bevist sin makt ved å utgi ikke mindre et dobbelt konsertopptak for en kort stund siden, mens det bandets stallkamerater Bushman’s Revenge utgir sitt konsertopptak om knappe to uker. Man får gleden av å høre et konsertopptak i nær perfekt tapning, mens bandet drar gjennom et sett som skuer like lett til elektronikaens regelbok som den gjør til rockens. Denne miksen er godt hørbar på åpningsporet «Part One» som sildrer ut av høyttalerne med et ambient lydteppe; først etter tre minutter hører man Øystein Brauts gitar i lydbildet; i en form som av en eller annen grunn får meg til å tenke på Pink Floyd. Lytteren trekkes med i et døsig driv som må ha føltes salvende på Blå denne kvelden, men etter hvert som sporet trer frem fra scenekanten blir låta tydeligere i det gitaren fester seg i et tema og lar et orgel ta seg av melodien.

«6 AM» er umiddelbart ett mer rocka spor som lar trommene være låtas pumpende hjerte, mens et hett riff trekker med seg lytteren ut av mørket og opp i lyset. Etter hvert som melodien får tid til å feste seg, føler jeg med ett at Electric Eye trer inn på de samme stiene i den norske rockskogen som trønderne i Black Moon Circle, og da er man kanskje i ferd med å fange noe av den lyden som utgjør norsk psykedelia hvor man har ett bein i boogie og ett i det ytre rom. Den masteroppgaven får eventuelt vente på seg, fordi bandet er allerede i gang med «Morning Light» som har ett av platas tøffeste riff.  Det føles være hentet ut av hendene på Polly Jean Harvey, og dets solide dose grumsete blues i riffet forener låta med «6 AM» sin boogie.

Det blir etter hvert ganske synlig at bandet er midt inne i et konsertopptak når de stratosfæriske stemningene på «All Of This Has Happened Before And Will Happen Again» sklir sømløst rett over i «Mercury Rise» uten at motorikken i bandets opptreden hindres. Den andre halvdelen av sporet vies i stor grad til de eksplosive gitarlinjene til Øystein Braut, men hele bandet er med på å rive med seg salen i et heftig og intenst spor. Anders Bjellands tangenter er drakten som kler opp bandets fundament; det nesten maskinelle drivet til Njål Clementsen og Øyvind Hegg-Lunde på bass og trommer. Sammen gjør de fire sistesporet «Tangerine» til en nydelig affære som like gjerne nikker til Neu! som til Wooden Shjips.

Live At Blå har blitt et sterk dokument fra ett av landets sterkeste psykedeliske band – kjenn din besøkelsestid!

Mats Johansen

Har vært musikkjournalist siden '00 og skrevet for bl.a. Groove og amerikanske Mind Over Metal i tillegg til Panorama. Har fokus på undergrunnen i "heavy music" og smaker på det meste av mollstemt doom metal, den tilbakelente røyken fra stoner rocken, lidenskapen i garasjerock, kosmos i psykedelia og space rock, evigheten i dronerocken og hardrocken inspirert av syttitallet. I tillegg hører jeg også gjerne på mørkstemte singer/songwriters, frijazz, støymusikk, field recordings og black metal. Skriver mer enn gjerne fritekster inspirert av rock. Spiller tekstrock i bandet chrome/vox. Har vært skuespiller på små scener i Oslo. Fotograferer både med LOMO og Hipstamatic.