Pop-punkens redningsmann
Liker du allsang, tunge trommer en vegg av gitarer og power chords? Da er dette musikken for deg, om du fikser punk på dialekt. Ståle Lysne fra Lærdal har gitt ut en EP med tittelen No eller aldri.
OK, så kan det høres at sangene har vært mikset individuelt, og at trommene er programmert, men likevel låter dette riktig fornøyelig.
Lysne er flasket opp på Green Day, det er tydelig, men hans sobre og avmålte stemme, og tighte produksjon, gjør at de fleste låtene blir mer poprock av den typen som man åpnet ungdommelige TV-serier med på begynnelsen av nittitallet, som Beverly Hills 90210 og Buffy.
Pop-punken er en bastard som ikke overlevde 2000-tallet sånn rent kommersielt sett fordi det var en trend som ble overdøvet av emorock og rapmusikk. Derfor er det ikke flust av pop-punk-band igjen. Tekstene var blottet for politisk brodd og handler mer om tenåringsangst enn noe annet.
Ståle Lysne er den semivoksne versjonen av punkeren. Den lille galskapen som pop-punken hadde adoptert fra sitt rebelske opphav, er blitt erstattet med fornuft. Lysne er den siste mohikaneren som nekter å tilpasse seg. Den norske pop-punkens redningsmann. En god firer til denne.